Det politiske dyret i KD

Ideologen Røe Isaksen er ikke den som viker unna politiske bataljer, verken i stort eller i smått. Kampen om karakteren 4 er unnagjort. Reformateringen av UH-sektoren er omtrent i havn. Nye slag står for tur. Hva vil han egentlig?

LES OGSÅ - Kvalitet OG relevans

Konservativ kunnskapspolitikk

- Hva kjennetegner en konservativ kunnskapspolitikk? Hva er det ved den politikken som ikke er sosialdemokratisk eller sosialistisk?

- Ideelt sett kjennetegnes denne politikken av en forståelse for utdanningssystemets dannelses- og utdannelsesoppdrag, samt en respekt for institusjonenes autonomi. Disse utdannings- og forskningsinstitusjonene bidrar til velferd og vekst men også til en demokratisk offentlighet. Det er det ideelle. Reelt er det sånn at konservativ kunnskapspolitikk har en brodd mot et veldig teknokratisk, styringsivrig Arbeiderparti.

Røe Isaksen framhever sitt eget parti også som reformparti. Men det dreier seg om andre reformer enn hva AP har fremmet.

- Arbeiderpartiet har vært opptatt av å få flest mulig inn i høyere utdanning, og har vært skeptiske til styrking av inntakskrav. Sist de satt i regjering fremmet de et forslag om at fagbrev skulle gi adgang til høyere utdanning. Høyre har tradisjonelt vært opptatt av å styrke kvalitetskrav i høyere utdanning.

Samtidig peker kunnskapsministeren på at norske universiteter aldri har vært helt frie, slik enkelte klassiske idealer om det frie universitet foreskriver.

- Her er det en spenning. Norske UH-institusjoner har alltid ønsket mer autonomi – men aldri ønsket full frihet fra staten.

Røe Isaksen mener forskjellen i styringsivrighet kommer til syne også på spørsmålet om ansatt eller valgt UH-ledelse.

- Høyre har inntatt en nokså moderat posisjon her, vil jeg si, i og med at vi går inn for ansatt rektor, samtidig som vi sier det må være opp til institusjonene selv å ta den endelige beslutningen. Her har Arbeiderpartiet, ikke bare gått klart og entydig inn for ansatt leder, men også sagt at fakultetslederne skal være ansatte, og med det gått langt inn i det jeg mener skal være institusjonenes domene.

Strukturreformen

- Hva da med strukturreformen, som nå er på det meste sluttført – hvor mye autonomi har du overlatt UH-sektoren her? Du har sagt at til en viss grad kunne man få lov til å velge hvem man ville slå seg sammen med – men man skal slå seg sammen.

- Jojo, jeg kan være enig i at det har vært en prosess hvor en sterk oppfordring fra min side har ligget til grunn. Dessuten har jeg også sagt tydelig at hvordan strukturen i sektoren til syvende og sist skal være, til syvende og sist er et politisk ansvar. Men det er en konsekvens av hvordan vi har organisert høyere utdanning i Norge. Man kunne tenke seg at universitetene her til lands ble enda mer selvstendige enn de er i dag, for eksempel ved at de ble stiftelser…

- Kan det noen gang skje?

- Det er ingenting som tyder på at det er særlig realistisk per i dag, nei. Så da må vi operere innenfor det systemet vi har. Man kan ikke late som vi har et styringssystem vi ikke har.

- Hva med å få strukturreformen evaluert? I et intervju med Khrono sa du nei til det?

- Det stemmer ikke. Det var til et spørsmål om det eksisterte konkrete planer om en slik evaluering at jeg svarte nei. Men vi har hele tida sagt at reformen skal evalueres.

New Public Management

- Hva med begrepet New Public Management og prinsippet om at ”alt skal måles”. Noen vil si at NPM er nattversjonen av konservativ politikk, også på dette feltet?

- Noen av de fremste eksponentene for NPM i Norge har vært sosialdemokrater. NPM ankom Norge i og med Tormod Hermansens NOU ”Et bedre Norge” fra 1986. Arbeiderpartiet sto bak de fleste reformene av denne sorten på nittitallet – reformer som jeg mener har vært til det beste for landet. Litt av problemet med kritikken av NPM er ikke at man påpeker svakheter ved systemet, samt at alt ikke man måles – men at det har en tendens til å bli en veldig abstrakt og prinsipiell kritikk av ofte svært konkrete virkemidler, som jeg mener er velegnede styringsverktøy. Også mye bedre enn de gamle systemene i staten, som gjerne var ren lovstyring og hvor man ikke har noen som helst kontroll på hva som kommer ut. Om vi ikke skal måle effekten, må vi ha noe annet. Det er mulig – i enkelte land har man for eksempel skolepenger. Det er jo et greit måleverktøy. Men alternativet til å ha for eksempel en forskningspubliseringsindikator mener jeg er meget dårlig.

Norge i Horisont 2020

- Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram, med sine 80 milliarder euro fordelt over 7 år. Norge deltar med 16 milliarder kroner. Det er mye penger – særlig når man ikke er garantert å få tilbake ei krone?

- Nå skal det godt gjøres å ikke få en eneste krone i retur. Men ja – her fins det ingen garantier.

- Men likevel mener du det er god bruk av forskningsfinansiering?

- Jeg mener det.

- Hvorfor?

- Deltakelse i Horisont 2020 er et av de viktigste kvalitetsvirkemidlene vi råder over. Om vi skulle stilt oss utenfor det største forskningsprogrammet i verden ville det også ført til at norske forskningsmiljøer ville tapt terreng på forskningsfronten. I den sammenheng er det interessant å merke seg at noe av det første Storbritannia gjorde etter at folkeavstemningen konkluderte med Brexit, var å forsikre om at man fortsatt ville delta i Horisont 2020.

- Jeg spurte nylig din statsrådkollega Børge Brende om han var urolig for konsekvensene for britisk utmeldelse. Tror du det går greit, ut fra situasjonen fra ditt ansvarsområde?

- Det er for tidlig å si enda. For Norge, som har et historisk sett langvarig samarbeidsforhold til Storbritannia er det viktig at britene holder seg inne i dette forskningssamarbeidet, noe det ser ut til at de ønsker. Men det vi ikke vet, er hvordan det vil bli for eksempel når det gjelder studentutveksling. Dette kommer an på Storbritannias framtidige tilknytning til EU og det indre marked, sier kunnskapsminsiteren, og legger til:

- Ellers er jeg glad for at vi har en engasjert, offentlig samtale om norsk deltakelse i Horisont 2020, om det er riktig bruk av penger – jeg mener jo det, men det er uansett viktig at dette diskuteres med engasjement.

- Gjør norske universiteter det godt nok i Horisont 2020?

- Svaret er nei. Men der vi gjør det dårligst her, er innenfor helsesektoren, faktisk. Det kommer for få søknader fra relevante institusjoner, som UH-sektoren, helseforetak og andre.

- Hvorfor er det slik?

- Det litt kjedelige svaret er at det er flere årsaker. Én viktig faktor tror jeg er at norsk forskning er, til å være så avhengig av staten, relativt godt finansiert, og da er kanskje ikke incitamentet like sterkt for å prøve å bryte seg inn i dette feltet.

- Er norsk forskning god nok?

- Nå er begrepet ”norsk forskning” svært, men det generelle svaret er nok nei. Med de ressursene vi råder over burde vi hatt flere miljøer i verdensklasse.

Norge i Brasil

- Over til noe annet: Du leder en nokså topptung delegasjon til Brasil om en måneds tid, hvor du ledsages av rektorene ved samtlige breddeuniversiteter samt noen smale, pluss høgskolerektorer og PRIO-ledelse, for ikke å snakke om mange forskere. Dere skal ha seminarer i Sao Paolo og i Rio, og møter på toppnivå i Brasilia. For å spørre litt banalt: Hva er greia?

- Greia er at vi har lagt fram en strategi for departementets internasjonale arbeid. Vi har allerede en Nord-Amerikastrategi. Så har vi dette programmet som heter Panorama, hvor vi angir hvilke land utenfor Europa og Nord-Amerika vi mener Norge særlig bør prioritere å utvikle undervisnings- og forskningssamarbeidet med. Det gjelder ikke minst Brasil. Som en del av dette har vi sagt at KD bør ha en egen besøksstrategi, hvor vi vil besøke ett av disse særlig prioriterte landene hvert år. Det betyr ikke at jeg leder delegasjonen hvert år, men i år gjør jeg det altså. Det er ikke minst fordi Brasil er et satsingsland for Norge.

Framtida

- Mange ser på deg som ideologen i regjeringen. Det fins en del praktikere i statsrådkollegiet, folk som går tilbake til jobbene sine når tida i departementene er over. Du er vel et Zoon Politicon – et politisk dyr. Likevel har du gitt beskjed om at du frasier deg gjenvalg til Stortinget. Hvorfor?

- Politisk dyr? Jo, på en måte er jeg jo det. Jeg har uansett tenkt at jeg skal gjøre noe annet etter hvert, jeg vet ennå ikke hva eller på hvilken måte. Men uansett fortsetter jeg som stasråd, og vinner vi valget så…