Fant 40 friske mill. til CO2-forskning

Statsråd Tora Aasland tok en snartur innom NTNU tirsdag morgen, for selv å slippe nyheten om millionene som dukket opp etter nysalderingen av årets statsbudsjett. Totalt fant regjeringen 50 millioner kroner. Ti millioner skal deles på universitetene i Agder og Stavanger. Resten går til NTNU – hovedsaklig til lenge etterlengtet oppgradering av Kjemihall C.

Klar over behovet

- Det var ingen tvil om at NTNU skulle få mest denne gangen. Vi kjenner godt til ECCSEL, og vi kjenner til utstyrsbehovet sier en meget fornøyd Aasland til UA.

Selv om ECCSEL-fasilitetene (European Carbon Dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure) ikke står aller øverst på NTNUs prioriteringsliste over bygg som trenger penger, valgte regjeringen å løfte frem akkurat denne satsingen nå.

- Ja, vi gikk utenom tur denne gangen. Dette er ekstra penger på årets budsjett, og vi er ikke i tvil om at de blir anvendt på en god måte, sier Aasland, som fremhever at dette også markedsfører at Norge satser på CO2-fangst og lagring.

Totalt må det 520 millioner kroner til før ECCSEL/ESFRI-anleggene er klare til bruk. Planen er at det skal skje i 2012-2013. Hittil er det brukt 165 millioner kroner. Selv om det lå 40 friske millioner i statsrådens koffert i dag, vet alle involverte at det er et stykke til mål.

Da revidert budsjett ble lagt frem i mai i år, var det ikke satt av en eneste krone til neste byggefase i prosjektet. Da var første fase av ESFRI 1 ferdig, med oppgradering av Kjemiblokk 4 og deler av Kjemihallen. Siden har forskningsmiljøene vært usikre på videre fremdrift.

Betyr trygghet

- For oss betyr de friske pengene trygghet og visshet om at vi nå kommer videre, sier May-Britt Hägg, professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi.

Hun vektlegger at dette er svært viktig, ikke minst av hensynet til helse-, miljø- og sikkerhet.

- Dette ser vi er mye lettere å ivareta i nye lokaler –slik vi nå har i Kjemiblokk 4, sier Hägg.

Aktivitetene rundt CO2-forskning øker stadig, og det fylles på med stipendiat-, post.doc-, og forskerstillinger. Det settes stadig opp ny apparatur og nye installasjoner. Sikkerhetshensyn og arbeidsforhold må holde tritt, og May-Britt Hägg ser at det nå blir mulig.

- I denne fasen er 40 millioner kroner et kjempeløft. NTNU har ambisjoner om å være internasjonalt ledende, og det fører forpliktelser med seg. Nå kan vi føle oss tryggere. Vi kan både planlegge bedre og faktisk vite at vi har noe å tilby når vi inviterer internasjonale forskere hit, sier Hägg.

Slipper avbrudd

Mange av NTNUs mest markerte profiler på CO2-forskning møtte opp under Aaslands visitt i morges.

- NTNU er vårt levende miljø på dette feltet. Dere er kommet svært langt og høster internasjonal anerkjennelse. Det er et stort prosjekt dere er i gang med, vi vet at det er krevende og kostbar forskningsinfrastruktur som skal på plass, sa Aasland.

Statsråden understreket at dette var 2010-penger og at det er et åpent spørsmål hva neste års budsjett bringer.

- Vi er i allefall utrolig glade for disse pengene. I stedet for avbrudd får vi nå kontinuitet i lab´ene, sa Johan Hustad, NTNUs prorektor for nyskaping.

Godt kjent prislapp

Dekan Bjørn Hafskjold varslet at flere teknologier lenge har hatt behov for å kjøre forsøk i større skala, og at dette nå blir mulig. Han nevnte spesielt aminbasert CO2-fangst og membranbasert gass-separasjon.

- Nå har vi muligheten til å bli ett av verdens mest avanserte miljøer for denne type forsøk, sa en meget fornøyd dekan.

De 40 millionene vil trolig ikke rekke til hele oppgraderingen av Kjemihall C, men Hafskjold sier til UA at man vil få gjort det meste. Om ekstrabevilgningen utløser midler fra NTNUs egne midler er foreløpig uvisst.

- Hva betyr 40 millioner kroner i forhold til den totale prislappen på 520 millioner kroner?

- Dette er en godt kjent plan, som vi håper og regner med går videre. Disse midlene betyr at vi er kommet en fjerdedel på vei. Det betyr også at vi er i rute. Vi kan starte straks, det er bare å rulle ut prosjektet. Dette er særdeles god investering av forskningsmidler, sier Hafskjold.