Forstår at Bovim er frustrert

Haugstad har fortid som forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo. Han legger ikke skjul på at avveiningen er krevende. På den ene siden er Norge forpliktet til å stanse dem som kommer hit for å overføre sensitiv kunnskap til Iran. På den andre siden ønsker ingen å stenge de gode hodene ute.

- Vi kan ikke tillate oss å være naive. Iranere som kommer hit med uedle hensikter har ikke spionstempel i panna. Tvert om, de er sannsynligvis plukket ut for å framstå mest mulig som vanlige studenter. Vi må vise forståelse for at PST kan sitte på kunnskap som de ikke kan dele, sier statssekretæren.

UDs bord

- Men hvorfor blir universiteter og høyskoler belemret med disse spørsmålene? Er ikke det en umulig oppgave?

- Det er Utenriksdepartementets vurdering at vi er best tjent med å gi universiteter og høyskoler et selvstendig ansvar. Jeg er klar over at Storbritannia har et annet system, der kandidatene siles av immigrasjonsmyndighetene før de slippes inn på universitetene. UD har vurdert at dette systemet ikke er så velegnet i Norge. Hvorfor, må du spørre dem om.

- Hva så når følgen blir at ingen slipper inn fordi vurderingen blir for krevende, slik Høgskolen i Buskerud og Vestfold har konkludert?

- Det må de svare for selv. Jeg vil vel legge til grunn at de har rådført seg med PST og har kommet fram til at det den beste løsningen. Vi har jo ingen plikt til å ta imot iranere. Det vi har plikt til, er å behandle søknadene deres skikkelig.

- Men blir ikke konsekvensen av vedtaket til Høgskolen i Buskerud og Vestfold nettopp at vi taper kampen om de beste hodene, slik Bovim frykter?

- Nå har Bovim påklaget flere av UDIs avgjørelser, så jeg føler vel at han forholder seg annerledes til dette, sier Haugstad.

Venter færre utvisninger

Statssekretæren ser behovet for rask, effektiv og forutsigbar saksbehandling i disse sakene, og mener regjeringen bidro til dette da UDI fra siste årsskifte fikk selvstendig adgang til å avslå søknader i saker der overføring av sensitiv kunnskap kan være involvert.

- Er det det hensiktsmessig å ha en ordning med tidlig arbeidsstart når såpass mange må forlate landet etter å ha arbeidet ved for eksempel NTNU i innpå et år? Hvor går grensen for når belastningen blir for stor for Norges og universitetenes omdømme, og for den enkelte iraner?

- UDIs nye adgang til å avslå på selvstendig grunnlag vil avhjelpe den situasjonen. Jeg vil tro at de fleste av disse sakene stammer fra før årsskiftet.

- Så du mener vi vil se en reduksjon i saker der iranske stipendiater må forlate landet etter først å ha sluppet inn?

- Ja, svarer Bjørn Haugstad.

Spørsmålet om hvorfor Norge tilsynelatende har helt andre og mye strengere grenser for hvilke studier som kan tillates enn f.eks. Chalmers i Gøteborg, overlater han til UD.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.