Strategi 2020:

"Fremad marsj i alle retninger"

Alt for ordrikt, svært uferdig, fullt av selvfølgeligheter - og med så mange veivalg at NTNU kan ende opp med å marsjere i alle retninger. Høringssvarene på utkastet til NTNUs strategi for de neste ti årene er ikke nådige.

Publisert Sist oppdatert
Videre. Arbeidet med NTNUs strategi for de neste ti årene har pågått jevnt og trutt det siste året. Her fra strategidiskusjonen for nøyaktig ett år siden -23. februar i fjor.
Høringssvarene speiler -ikke uventet- at de ulike instansene har ulikt ståsted i forhold til NTNUs hovedprofil.

I dag orienterer rektor styret om de innkomne høringssvarene, som skal munne ut i at NTNUs strategi 2011-2020 bankes gjennom på styremøte 30.mars. Studenttinget, Norsk Tjenestemannslag, Hovedverneombudet og samtlige fakulteter deler ut ros, ris og innspill i rikt monn.

Arbeidet med strategidokumentet pågår for fullt, og man jobber med å innarbeide høringsuttalelsene i det endelige dokumentet. Strategienskal være et styringsdokument, samtidig som den skal styrke internkultur og tilhørighet og vise universitetets ansikt mot verden.

Langt og ordrikt

Det vanker endel godord både om prosessen, muligheten til medvirkning og til gruppen som har arbeidet med å formulere strategien. Flere instanser påpeker imidlertid at dokumentet er unødvendig langt, ordrikt og uklart.

Det humanistiske fakultet (H) synes strategien ”framstår som svært uferdig med mange uklare formuleringer”. NTNU Vitenskapsmuseet påpeker at visjonen ”Internasjonalt fremragende” ikke fremstår som noen visjon, men mer som et langsiktig mål. Videre mener VM at samfunnsoppdraget er en sammenblanding av egne forventninger og Kunnskapsdepartementets mandat. Museet mener også at flere av hovedmålene ”fremstår mer som selvfølgeligheter enn som egentlig grensesprengende veivalg”.



Fenger for få

Flere instanser, som Det medisinske fakultet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) NTNU, påpeker at dokumentet er vanskelig å forholde seg til og at det fortsatt er uklart hva NTNU er og ønsker å være. Det medisinske fakultet (DMF)mener det blander sammen beskrivelser av nåsituasjonen, argumentasjon, strategiske mål, veivalg og handlingsplaner. Dermed blir det utydelig både for ansatte, studenter - og omverdenen.

NTLs erfaring er at også eksisterende strategiplan brukes av et lite antall ansatte. HFskriver at ”Det er vår oppfatning at strategien fremstår som svært uferdig med mange uklare formuleringer som gjør det vanskelig å levere synspunkter”.

Tverrfaglighet svakt ivaretatt

Høringssvarene speiler - ikke uventet - at de ulike instansene har ulikt ståsted i forhold til NTNUs hovedprofil. HF er opptatt av at NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil ikke skal skygge over det faktum at rundt halvparten av NTNUs studenter befinner seg utenfor hovedprofilen. Det mener tverrfagligheten er for svakt ivaretatt i strategiutkastet, og påpeker at universitetet på langt nær har realisert potensialet for tverrfaglighet. Det gjelder både for studier og forskning. På den andre siden er Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT), Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) og DMF blant dem som mener dokumentet ikke er tydelig nok i forhold til hovedprofilen. DMF mener NTNU fremstår som et breddeuniversitet og ikke et spissuniversitet.

Utdanning ikke viktigst

Flere reagerer på at utkastet slår fast at ”forskningsbasert utdanning er universitetets viktigste oppgave.” Både Det humanistiske fakultet, NTNU Vitenskapsmuséet og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME)stiller spørsmål ved om det virkelig bør være slik. IME slår fast at ”NTNU blir i alle fall uansett ikke internasjonalt fremragende hvis konsekvensen av denne formuleringen blir at NTNU ressursmessig skal prioritere utdanning fremfor forskning”. IME har for øvrig en av de fyldigste høringssvarene. Fakultetet lister opp 11. punkter som det mener er bra, 23 punkter over hva det savner, og fem punkter over ting som bør tas ut. Det lister også opp 44 forslag til ting som enten bør taes ut, omformuleres eller omprioriteres.

Ledelses-utfordringer

Høringsnotatets punkt om ledelse og medvirkning har gitt mange innspill. Målene er at NTNU i 2020 har tydelig og god ledelse med evne til å prioritere og å gjennomføre beslutninger. Kommunikasjonen i organisasjonen er god. Arbeidsmiljøet er sikkert og belaster verken helse eller ytre miljø. Det er godt og raust, og gir rike muligheter til medvirkning, personlig vekst og kompetanseutvikling.

Både HF og IME mener ledelsen legger for liten vekt på mål og veivalg for teknisk-administrativt personell, og deres bidrag til at disse målene nås. IME understreker at administrasjonens viktigste oppgave er å understøtte primærvirksomheten. Fakultetet mener dette er så viktig at det burde vært presisert enda klarere.

HF poengterer at ”god ledelse er viktig for at NTNU skal nå sine mål, men mener det er langt fra en tilstrekkelig betingelse. Fakultetet vil ha inn endringer som viser at det avgjørende er at universitetet har motiverte og dyktige medarbeidere og studenter.



”Enhetlig ledelse” og ensretting

NTL har noen av de mest kritiske innvendingene til det som handler om ledelse og medvirkning. De mener notatets formulering om at det må skapes aksept for enhetlig ledelse i hele organisasjonen, ”kan leses som et ønske om betingelsesløs underkastelse av ledelsens beslutninger”. Organisasjonen ber om at formuleringen erstattes med noe som fokuserer på at ledelsen tar beslutninger som bygger på reell medvirkning fra tilsatte.

NTL får følge av IME-fakultetet, som mener formuleringen om enhetlig ledelse er uheldig, og ”kan tolkes dit hen at man ønsker en større grad av ensretting i tenkingen ved NTNU, noe som vil være i strid med universitetets verdigrunnlag og med målet om et raust arbeidsmiljø.”

Midlertidig ansatte må tas tak i

Både HF og tjenestemannslaget vil at NTNU tydelig adresserer de store utfordringene med midlertidig ansatte.

Tjenestemannslaget mener det psykososiale sidene ved arbeidsmiljø må vektlegges mer enn nå, samtidig som laboratoriesikkerhet og prinsipper for universell utforming må styrkes. Hovedverneombudet har svært få anmerkninger, men savner synliggjøring av verneombudslinjen og tanker om samarbeid mellom denne og lederlinjen.

- Dette er spesielt aktuelt siden Arbeidstilsynet har satt fokus på manglende medvirkning fra verneombudslinjen, mener hovedverneombudet.