Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget avviser samtlige syv forslag fra Fremskrittspartiet om å styrke realfagene i hele utdanningsløpet.
Nedstemt. - Flertallet i komitéen avviste forslagene fullstendig, og det er skuffende. Jeg hadde ventet mer imøtekommenhet, sier FrPs Tord Lien.Tor H. Monsen/Universitetsavisa
Regjeringspartiene i KUF-komitéen viser til at de allerede har lagt en strategi for realfagene og mener det jobbes godt med fagenes betydning og styrking av dem.
- Dette er ikke godt nok, mener FrPs Tord Lien som står i spissen for det private, såkalte Dokument 8-forslaget.
Sammen med Høyre, KrF og Venstre mener FrP at regjeringens strategi må følges opp med mer konkrete og effektive tiltak.
Trengs sterkere lut
- Vi mener det er en solid krise på gang og at det trengs sterkere lut. Det avviser regjeringspartiene, dermed blir alle våre forslag nedstemt, sier Lien, 2. nestleder i KUF-komitéen.
Forslaget om å styrke realfagene inneholder syv punkter, og blir behandlet i Stortinget 17. februar. Selv om forslagene ble nedstemt i komitéen, regner han med debatt i Stortingssalen.
- Vi har løftet denne saken, og gjennom det håper jeg på fortsatt oppmerksomhet rundt problemstillingen. Vi får tro at debatten kan bidra til at statsrådene Kristin Halvorsen og Tora Aasland tar dette på alvor, sier han.
Nye nasjonale skoler
Det første av de syv punktene er etablering av fire nasjonale videregående skoler eller linjer med nasjonalt opptak for de beste realfagstalentene.
- Dette er kanskje det viktigste av alle forslagene. Det er ikke bare fremtidens sivilingeniører vi skal utdanne, det er også fremtidens professorer. På enkelte felt har vi i Norge ledende forskningsmiljøer. Det er ikke gitt at det ville la seg gjøre å rekruttere dagens tungvektere ut fra den videregående skolen vi har i dag. At ikke en gang Høyre var med på dette, overrasker meg, sier Lien.
Flertallet i komitéen viser til at realfagsprofilerte linjer eller skoler allerede finnes. Forslagsstillerne på sin side peker på at det også allerede finnes mange norske videregående skoler med håndball, friidrett, fotball og ski – ”uten at det har redusert regjeringens entusiasme for å opprettholde videregående skoler med nasjonalt opptak for de beste idrettsutøverne”.
Estetiske fag og matteundervisning
Neste forslag på listen er at Stortinget ber regjeringen legge til rette for etableringen av fire nasjonale realfagslærerutdanninger på masternivå. Videre bes det om en vurdering av hvordan teknologi og design bedre kan inkorporeres i matematikk og estetiske fag, og hvordan det kan gjøres enklere for teknologer og andre realfagsutdannede å få undervise i skolen.
Punkt fire på listen handler om diskusjonen rundt matematikkravene til sivilingeniører og andre teknologer som vil undervise i skolen. På FrPs ønskeliste står en utredning om hvordan dette kan gjøres enklere. Partiet ber også regjeringen om å legge frem forslag til å styrke finansieringen av studier og forskning på real- og teknologifag.
Lønnsøkning for PhD
Siste punkt på listen er at regjeringen vurderer hvordan lønnen til realfagsstipendiater kan økes, for å få opp antall norske søkere.
- Vi er glade for at det kommer utenlandske stipendiater hit. Samtidig er vi urolige over tallet på norske søkere er synkende, sier Lien.
Han er bekymret for at utviklingen på sikt kan svekke forskerkompetansen på samfunnsviktige områder som olje- og gassindustrien.
- Tror dere lønn ene og alene vil rette på dette?
- Det er ingen enkeltfaktor som løser dette. Vi har tro på å begynne i videregående skole, men nå er situasjonen så kritisk at staten må inn i bildet. Når en masterstudent kan velge en jobb i det private til en snittlønn 180 000 kroner over en stipendiatlønn er det ikke vanskelig å forstå hvorfor PhD-løpet velges bort, sier Tord Lien.
Politisk uenige
- Det er ikke vrangvilje fra vår side at vi ikke stemmer for FrPs forslag, det gjør vi fordi vi er politisk uenige. FrPs forslag er ikke gode nok løsninger for realfagsutfordringene i norsk skole, sier Anna Ljunggren, saksordfører fra Arbeiderpartiet. Hun sier intensjonene i forslagene er gode, men at de politisk er umulig å gå for. Det gjelder spesielt forslaget om nye, nasjonale realfagsskoler.
- Oppretter vi slike, betyr det tapping av realfagskompetanse i den videregående skolen. Dessuten viser all forskning at om man tar ut de mest motiverte, mister en viktige ressurser for læring og inspirasjon for de som blir igjen. Da går vi i retning segregering, og det ønsker vi ikke i den norske skolen, slår Aps saksordfører fast.
FrPs sammenligning med egne idrettsgymnas, holder heller ikke, mener hun.
- Det er en vestentlig forskjell på idrett og realfag. Alle må ha visse matematiske kunnskaper for å klare seg i samfunnet, men man kan godt klare seg uten å være god i fotball, sier hun.
