Samtidig som debatten går om PR-byråenes inntog i offentlig sektor, har også UiO inngått en rammeavtale med et PR-byrå.
Firmaet Gambit Hill + Knowlton skal de neste fire årene bistå UiO med kommunikasjonstjenester som mediehåndtering, markedsføring, studiekampanjer, taleskriving og omdømmebygging, for inntil 1 million kroner i året.
Avtalen kommer i tillegg til allerede eksisterende rammeavtaler innen medieovervåking, fotografi, grafiske tjenester, tekstarbeid og studentkampanjer. Men disse skal ikke være overlappende.
Ingen ny strategi
Ifølge kommunikasjonsdirektør Marina Tofting er avtalen ikke noe ledd i en ny kommunikasjonsstrategi.
– Dette er en vanlig rammeavtale, på lik linje med rammeavtale for blomster. Vi skulle hatt den på plass for lenge siden, sier hun.
– Tilsvarer 1 million i året det beløpet som tidligere er brukt på eksterne tjenester av dette slaget, eller er det snakk om en opptrapping?
– Jeg aner ikke hva vi har brukt tidligere på dette. Før brukte vi en frilanser her og en frilanser der. 1 million er et grovt anslag. Om det blir snakk om noen opptrapping, vet jeg ikke.
Mangler kapasitet
I tillegg til at de fleste fakultetene har egne ansatte som driver med kommunikasjon, har universitetet sentralt en kommunikasjonsavdeling som teller 23,5 årsverk. Blant dem seks seniorrådgivere og ti rådgivere.
– For en utenforstående kan det virke som om universitetet allerede har stor kapasitet på kommunikasjonsfeltet?
– Her sentralt er vi tre personer som jobber opp mot et rektorat på fire personer. Dersom du hadde sett rektors kalender med åpninger og taler og så videre, hadde du skjønt behovet. Vi er ikke akkurat overbemannet. Gambit kommer vi blant annet til å bruke dersom noen blir syke, avtalen åpner for at vi kan få vikarer derfra ved korte behov.
– Byrået kan potensielt komme til å skrive rektors tale til nye studenter?
– Potensielt, men rektors taler er også rektors egne ord. Alle taler skrives i samarbeid med ham.
– Skal Gambit også hjelpe dere i kommunikasjonen med departement og storting?
– Nei, vi skal ikke få noen politisk hjelp. Dette er ikke noe PR-byrå som skal drive lobbyvirksomhet for oss. Det arbeidet gjør vi selv, sier Tofting.
Annerledes ved NTNU
Ingen av de andre norske universitetene har en tilsvarende rammeavtale.
Kommunikasjonssjef Christian Fossen ved NTNU mener aktører som er leid inn utenfra, ofte mangler en nødvendig kjennskap til universitetet.
– Vi har ingen rammeavtale av dette slaget. Hovedgrunnen er at vi har solid og bred kompetanse innenfor de fleste områder selv, og ønsker å utvikle egen kompetanse slik at vi har den tilgjengelig for NTNU til enhver tid, forklarer han.
– Universitetet er dessuten en stor og kompleks organisasjon, og vi føler at de gangene vi har hentet inn kommunikasjonsfaglig kompetanse utenfra, har manglende kjennskap til NTNU gjort at resultatene ikke alltid har stått i stil med kostnadene. I det løpende, strategiske kommunikasjonsarbeidet er det også en forutsetning at vi som skal rådgi ledelsen, er tett på til enhver tid. Det kan et kommunikasjonsbyrå vanskelig være, med mindre de «flytter inn», fortsetter Fossen.
Ikke rart at UiO er først
Rektor Ole Petter Ottersen deler ikke nødvendigvis synspunktene til NTNUs kommunikasjonssjef.
– Vi må gjøre oss noen erfaringer og så får vi evaluere. På en stor institusjon som vår, er det ofte ikke effektivt å ha spisskompetanse på alt selv. Men den strategiske kommunikasjonen gjør vi selv i ledelsen, og det skal vi fortsette med, sier han.
At UiO er først ute med en rammeavtale med et PR-byrå, synes rektoren ikke er noe rart.
– UiO har kommet lenger enn de fleste andre utdanningsinstitusjoner med å utvikle rammeavtaler. Det gjelder alle områder, påpeker han.
Frykter strømlinjeforming
Hovedtillitsvalgt i Parat på UiO, Ole Martin Nodenes, har liten sans for den nye rammeavtalen.
– PR-byråene er en del av en trend og en bransje jeg ikke har noe til overs for. Jeg skulle ønske UiO holdt seg for god til å støtte opp om slike byråer, sier han.
Nodenes, som også representerer de teknisk-administrative ansatte i Universitetsstyret, foretrekker av prinsipp at universitetet så langt det er mulig ansetter folk selv, framfor å leie inn konsulenter. I denne saken mener han imidlertid at konsulentbruken kan være uheldig også på andre måter:
– Generelt ser vi at politikere og andres bruk av PR-rådgivere fører til en ekstrem strømlinjeforming. Før sa alle rett ut hva de mente. Nå får de samme type opplæring, og «legger seg flate» og så videre. Det er uheldig dersom denne måten å uttale seg på, også skal smitte over på UiO.
