- Kjønnsbalanse må bli en refleks

Det mener Svandis Benediktsdottir, NTNUs likestillingsrådgiver. Nylig leverte hun siste statusoppdatering for rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger til styret.

- Jeg er opptatt av at vi jobber med kulturen, for vi har noen utfordringer knyttet til rekrutteringsprosessene. Det er noen underliggende prosesser som påvirker hva som er karrierebyggende i akademia, og disse må vi få frem i lyset, sier hun.

Etterlyser åpenhet

Styret behandler notatet på onsdag, og til høsten kommer rektor tilbake med et forslag til handlingsplan for likestillingsarbeidet i perioden 2013-2016.

Benediktsdottir peker på at kvalifikasjonskravene kan variere mellom fag, men understreker at det finnes minimumskrav til et professorat som alle bør kjenne til.

- Det må være åpenhet og tydelighet rundt hva som er meritterende virksomhet.. Det må tenkes langsiktig, enhetene bør skaffe seg et godt rekrutteringsgrunnlag med søkere av begge kjønn. NTNU står overfor et generasjonsskifte. Det betyr en gylden mulighet til å bedre kjønnsbalansen, understreker hun.

Startpakker og opprykksprosjekt

I perioden 2002 til 2012 økte andelen kvinnelige professorer ved NTNU fra 11,8 til 20,8 prosent. For førsteamanuenser økte andelen fra 24,4 til 35,1 prosent, mens andelen kvinnelige stipendiater økte fra 33,6 til 41 prosent.

Handlingsplanen er utarbeidet av NTNUs likestillingskomité og vil blant annet inneholde kvalifiseringsstipend for kvinner i førsteamanuensisstillinger på alle områder. Videre foreslås startpakker for kvinner som tilsettes i fast vitenskapelig stilling på fagområder med under 25 prosent kvinneandel. Begge deler har gitt effekt tidligere. Et eget opprykksprosjekt som tar sikte på raskere kvalifisering til toppstillinger er også blant tiltakene. I tillegg kommer en rekke forslag på instittuttnivå.

Kulturelle utfordringer

Men alt dette er tekniske, formelle innretninger. I tillegg er Benediktsdottir opptatt av kulturelle utfordringer. Disse må forseres om man skal få flere kvinner inn i vitenskapelige toppstillinger.

- I årenes løp har vi gjort mye ved NTNU. Vi har vært kreative, satt i gang tiltak og brukt penger på målrettede virkemidler. Vi skal videre opp fra dagens nivå, men det kan bli mer krevende, sier Benediktsdottir, som er opptatt av at likestillingsarbeidet ikke skal være personavhengig.

- Ildsjeler forsvinner. Skal arbeidet overleve i organisasjonen må vi få det inn som en tenkning, en ryggmargsrefleks, på samme måte som vi tenker økonomi, forvaltning, og alle andre faktorer som inngår i driften av et universitet, sier Svandis Benediktsdottir.

Leder som kulturpåvirker

Hun sier ansvaret for kjønnsbalanse i toppstillinger ligger hos faglig ledelse. Normalt er lederen den største kulturpåvirkeren av alle. Det må skje en dreining, der likestillingsarbeid ses på som interessant, utfordrende, spennende og noe det knyttes ambisjoner til.

Likestillingsrådgiveren peker på at NTNU nå har kjønnsbalanse i toppledelsen. To av prorektorene er kvinner. Det er én kvinnelig og én mannlig direktør, og tre av syv dekaner er kvinner. Toppledelsen støtter opp om likestillingsarbeidet på et overordnet plan, men det praktiske arbeidet gjøres på instituttene. Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger er ett av flere målområder i strategidokumentet NTNU 2020 –Internasjonalt fremragende.

Store ulikheter

På grunn av den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen har NTNU en skjevere kjønnsbalanse enn de andre universitetene. Mens sektoren totalt har 24 prosent kvinner i professorstillinger, har NTNU 20,8 prosent. Universitetet i Tromsø ligger høyest, med 28,5 prosent.

Det er også store forskjeller mellom fagmiljøene ved NTNU. Medisin og humaniora har en kvinneandel på henholdsvis 54,1 og 47,2 blant førsteamanuenser. Andelen kvinner i professorater er på henholdsvis 25,5 og 25,2 prosent.

Tiltak på hum/sam

Særlig innen humaniora og samfunnsvitenskapelige fag går kvinner fra å være en klar majoritet blant studenter og stipendiater, til å utgjøre en minoritet innen toppstillingene. Det gir grunn til å følge disse miljøene spesielt, og handlingsplanen som kommer til høsten vil foreslå målrettede tiltak for disse miljøene.

Innen hovedprofilen er andelen kvinner på toppnivåene enda lavere. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk har 17 prosent kvinnelige førsteamanuenser, og 10, 8 prosent i professorstillinger. Tilsvarende for fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi er 19,4 prosent førsteamanuenser, og 6,9 prosent kvinnelige professorer.

Langt fra målet

I siste planperiode har NTNUs mål vært en kvinneandel på 44 prosent blant nytilsatte i vitenskapelige stillinger. Målet var ambisiøst, og forutsetningene for å nå det var svært ulik ved ulike enheter. Fasit ved utgangen av 2012 var at fem av syv ikke nådde målet. Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse hadde henholdsvis 60 og 59 prosent. .