Kommer: Vestlandsuniversitetet

Bergen: Tre høgskoler fusjonerer til Vestlandshøgskolen. Den nye høgskolens ambisjon er å bli universitet - i konkurranse med, eller i fusjon med, Universitetet i Bergen.

Rektor for den kommende Vestlandshøgskolen vil ventelig ha kontor i denne bygningen - administrasjonsbygget ved Høgskolen i Bergen, hvor HiB-rektor Ole-gunnar Søgnen residerer i dag.
Publisert Sist oppdatert
- På et tidspunkt måtte jeg i gang med sjelegransking, forteller HiBs rektor Ole-Gunnar Søgnen.
- Regionalt samarbeid er en styrke for vår region, sier HSH-rektor Liv Reidun Grimstvedt.
HSF-rektor Rasmus Stokke kjenner på en viss uro over å fusjonere med en dobbelt så stor høgskole, men mener mulighetene som ligger i blant annet utvidet undervisningstilbud oppveier eventuelle ulemper.

Torsdag vedtar tre høgskolestyrer etter all sannsynlighet å fusjonere i det som skal bli Vestlandshøgskolen. Det er begynnelsen.

Da Torbjørn Røe Isaksen utstedte marsjordre for fusjonsbevegelsen reagerte Vestlandet og Midt-Norge motsatt. Der NTNU straks akslet selen og dro lasset, la vestlendingene seg bakpå. Mens rektorene ved NTNU og en rad høgskoler i og utenfor regionen dro på besøk til hverandre og innledet samtaler og siden forhandlinger, foldet rektorkollegene ved Universitetet i Bergen, høgskolene i Bergen, Volda, Sogndal, Stord og Haugesund og flere hendene over brystet, mens de uttrykte ulike grader av tilfredshet med respektive aleneganger.

Nødvendig med sjelegransking

Så kalte KD inn til møte i september i fjor. Der fikk vestlandsrektorer beskjed om at noe måtte skje.

- Det var ikke snakk om noe direkte fusjonspress. Men for meg var uansett sjelegranskingen, om du vil, i gang, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.

- Det var jo tydelig hva som var i ferd med å skje omkring i UH-Norge – de ulike regionene fikk fusjonerte enheter av betydelig størrelse. Du hadde fått nye NTNU, det gikk mot samling i nord, så fikk man Høgskolen i Sørøst-Norge HSN. Jeg så vel at også vi kunne tjene på å vokse.

Liknende erkjennelsesprosesser utviklet seg blant annet i Sogndal og i Stord og Haugesund.

- Jeg ser regionalt samarbeid som en styrke for regionen, sier rektor ved HSH, Liv Reidun Grimstvedt.

- En videreutvikling og styrking på institusjonsnivå er ganske nødvendig for å styrke regionen vår, fortsetter hun.

Slik tenker også rektor ved HSF, Rasmus Stokke.

- Det handler om å rigge seg for framtida. Utdanningstilbudet blir utvidet, samarbeidet mellom undervisere som driver med det samme på ulike campuser vil gjøre oss bedre.

Sogningene mest imot

Fusjonsmotstanden har hele tida vært størst blant sogningene, og det er i særlig grad studentene som har vært i mot. Man synes ting går bra, og ser ikke hva det skulle være å tjene på å fusjonere med andre høgskoler. Særlig ikke når én av dem – HiB – er mye større.

Stokke har ingen problemer med å se disse innvendingene.

- Jeg har hatt mine tvil selv. Det er klart at å fusjonere med en høgskole som er dobbelt så stor byr på sine utfordringer. Og når vår høgskole dessuten er godt drevet, har gode og godt fornøyde studenter, så er det jo forståelig at en del ønsker fortsatt alenegang.

- Hva er du mest bekymret for i forbindelse med en fusjon?

- Ved siden av dette med størrelse er det særlig uavklarte forhold omkring studentvelferd som er en utfordring. Studentsamskipnadene har foreløpig ikke etablert en måte å slå seg sammen på. Dette må få en løsning.

Grimstvedt på sin side er særlig opptatt av regional utvikling.

- Vi ser at HSH har stor betydning for utvikling av regionen. For eksempel viser en undersøkelse at halvparten av de tilflyttende studentene innen maritime og tekniske fag blir værende i regionen etter endt utdanning. Dermed tilføres Haugesund og Stord verdifull kompetanse, sier HSH-rektoren.

Føderal modell

Den betydningen som en fusjonert høgskole kan få for hele Vestlandet har ligget langt fremme i fusjonsforhandlingene. Grimstvedt understreker hvor viktig det har vært at Vestlandshøgskolen modelleres etter et flercampusprinsipp.

- Slik kan den nye høgskolen bli en drivende faktor i regional utvikling i hele landsdelen, sier Grimstvedt.

Vestlandshøgskolen kommer til å ha rektor, samt én prorektor, plassert i Bergen, på det som i dag er HiB. Videre blir det en prorektor på hver av regionene som i dag tilsvarer HSF og HSH.

Denne modellen framstår som mer føderal enn satellittmodellen som NTNU har valgt.

Samtidig har det vært en forutsetning at den nye høgskolen utstyres med ansatt rektor og ekstern styreleder. En valgt rektor ville med stor sannsynlighet alltid være fra HiB, som er like stor som de to andre til sammen.

Akkurat det prinsippet møtte ingen motstand hos HiBs rektor.

På grunnplanet på HiB det er en viss motstand mot ansatt rektor, men i styret er det flertall for. Og rektor Søgnen har vært for fusjon i lang tid.

- Jeg har vært tilhenger av ansatt rektor de siste ti årene, kommenterer han.

Når kommer universitetet?

Så er spørsmålet: Når blir Vestlandshøgskolen Vestlandsuniversitetet?

Og: Vil Vestlandsuniversitetet bli en konkurrent til Universitetet i Bergen, eller slår de to institusjonene seg sammen?

HiB har vært tydelig en stund nå på at man har en universitetsambisjon. Det er på HiB det er en viss motstand mot ansatt rektor, men i styret er det flertall for. Og rektor Søgnen har vært for å nå kvalifiseringsmålet i form av utdanninger på Ph.D.-, master- og bachelornivå innen 2020. Senere ble fristen endret til 2023, i takt med KDs reviderte krav.

Her er HiB-rektor Søgnen åpen på at førstestillingsandelen vil gå ned ved en fusjon, og at det er en ekstra utfordring man ønsker departementet skal ta hensyn til.

- Kvaliteten må være god nok, men kjøttvekta teller også. Størrelse er viktig.

Både Stokke og Grimstvedt stiller seg åpen for muligheten for at Vestlandshøgskolen blir universitet etter hvert, men begge understreker at nå er alt fokuset på den forestående fusjonen.

Kjøttvekta teller

Om et framtidig vestlandsuniversitet blir konkurrent, eller fusjonspartner, for UiB, står åpent. Det fins forhold som taler for begge alternativ.

Det som taler for to institusjoner, er de ulike profilene de to institusjonene får. UiB profilerer seg som et forskningsuniversitet, mens et vestlandsuniversitet vil være et temmelig rent profesjonsuniversitet. Slik kan de to institusjonene utfylle hverandre, ikke ulik relasjonen mellom HiOA og UiO.

Hovedargumentet for fusjon er kjøttvekta. Størrelse teller, også i universitetsverdenen.