- Vi må bygge en kanal, sa Kristoffer Bovim.
- Ja, sa Ole Brumm.
- Vi må fløte skipsmodelltanken til fjords, og slepe den til Ålesund, sa Kristoffer Bovim.
- Ja, sa Ole Brumm.
- Alle skoger med respekt for seg selv har kanaler der studenter kan ro, sa Kristoffer Bovim.
- Ja, sa Ole Brumm.
Marit Bjørgen liker tigergutter
Store ting var på gang i Hundremeterskogen. Torbjørn Gjøk hadde slått seg til i toppen av et tre.
- Fuusjon, fuusjon, gol han. Torbjørn Gjøk hadde ikke greie på årstider, og så han messet året rundt: - Fuusjon, fuusjon.
Bente My var hoppende sint.
- Jeg blir gal av den gjøken, ropte hun: - Kan ikke noen få den til å holde nebb?
Gjøken ga seg ikke: - Fuusjon, fuusjon.
Hundremeterskogen skulle fusjonere. Den skulle slå seg sammen med Sherwood-skogen og Nottingham Forest. De lå et stykke unna hverandre, men det spilte ingen rolle. Fusjon skulle det bli. Det var bare å grave kanaler. Dovrekanalen ville bli lengst.
- Der kan vi sette ut sebrafisk og forske på hjernene deres. Det blir spektakulært. Og så kan vi ha svære regattaer der studenter kan ro om kapp, sa Tigergutt.
- Ja, sa Marit Bjørgen. Hun likte konkurranser. Og tigergutter. Tigergutt var maskoten hennes. Det var Torbjørn Gjøk som hadde fått med seg Marit Bjørgen til Hundremeterskogen. Han skjønte at hvis han skulle få viljen sin, så måtte han alliere seg med noen som alle likte, og som var minst like glade i konkurranse som ham selv.
Malaria fins bare i tropene
Ole Brumm hadde aldri sett en kanal, men han skjønte at det måtte være mer honning i tre skoger enn i én.
- Fusjon er et fint ord, sa Ole Brumm.
Sturla Nøff var ikke så sikker. Han hadde hørt at skogene skulle få nye fakultet. Han minnet om Russel Ackoffs ord: Det kan komme til å vise seg at naturen ikke nødvendigvis er organisert i fagområder på samme måte som universitetene er.
Sturla Nøff hadde også hørt at graving av lange kanaler kunne koste mye, både menneskelig og økonomisk.
- Jeg har hørt at mange dør av malaria når de graver lange kanaler, sa Sturla Nøff.
- Sånne ting skjer bare i tropene, sa Kristoffer Bovim.
Sturla Nøff var ikke beroliget. Han hadde hørt at Dragvoll skulle slepes gjennom Dovrekanalen til Gjøvik. Han så for seg en strabasiøs ferd.
- Det går nok bra, sa Kristoffer Bovim.
- Ja, sa Ole Brumm.
Bente My blir irritert
Bente My irriterte seg grenseløst over gjøken.
- Skjønner den ikke at fusjonen vil ødelegge den Hundremeterskogen vi alle er så glad i, spurte hun.
Bente My fant fram Svend Brinkmanns bok «Stå imot»:
- Nå må vi bevare sinnsroen. Vi må legge en strategi for å bevare middelmådigheten, formante hun seg selv og de andre.
- Ja, sa Ole Brumm.
Han syntes fusjon var et fint ord, men hadde skjønt at de kunne være skumle. Han skjønte at uavhengigheten til Hundremeterskogen kunne være truet.
Bente My fikk blod på tann:
- Sånne skoger har det best når de får styre seg selv sånn som Wilhelm von Humboldt styrte i Berlin. Da kan vi jakte på kunnskap for kunnskapens egen del. Det går ikke an å si som John Bernal, at forskning som ikke er planlagt, er bortkastet, eller at forskning alltid skal skje i noens tjeneste. Jeg vet godt at tilhengerne av Ny Pen Modell mener det, men det blir ikke mer fornuftig av den grunn.
- Vi kan ikke mure oss inne på denne måten, sa Marit Bjørgen:
- Dere ønsker vel ikke at vi ikke skal ha konkurranser?
- Nei, sa Ole Brumm. Han likte godt konkurranser så lenge han slapp å delta selv.
- Konkurranser hører hjemme helt andre steder enn i Hundremeterskogen. Her har vi det best hvis vi får arbeide uforstyrret, sa Bente My.
Kristoffer Bovim lager seminar
Kristoffer Bovim hørte at diskusjonen begynte å bli høylytt. Han bestemte seg for å arrangere seminar, og inviterte Platon, Aristoteles og flere andre fra skolen i Athen. Tony Becher tok ordet først:
- Nå må vi ikke gå i fella til C. P. Snow, og etablere uoverstigelige avgrunner mellom naturvitenskap og humaniora, sa han.
- Se på Rafaels bilde, sa Platon, og pekte oppover mot de skjønne ideene og rene tankene.
- Ja, se gjerne på Rafaels bilde, svarte Aristoteles. Han pekte ut over naturen:
- Vi må søke kunnskap i det vi ser rundt oss.
- Stopp en hal, sa George Miller:
- Ikke glem at det fins grenser for hvor mye dere kan forholde dere til på en gang. Hvis dere skal ta stilling til graving av Dovrekanalen, hvem som skal bli rektor, hvor mange fakultet dere skal ha og hvem dere skal samarbeide med samtidig, kommer det til å gå helt i surr for dere. Har dere virkelig tenkt å gjennomføre alt dette på bare noen måneder?
Torbjørn Gjøk hadde hørt nok.
- Jeg har en regjeringskonferanse å rekke, konstaterte han.
- Ja, sa Ole Brumm. Han hadde stor respekt for regjeringskonferanser.
Marit Bjørgen blir rektor
Bjørg Røverdatter var også på seminaret. Hun ville så gjerne fusjonere. Hun syntes Mattisskogen og Hundremeterskogen passet godt sammen.
- Nei, sa Kristoffer Bovim.
- Voffor det, då, spurte Bjørg Røverdatter.
- Fordi jeg har bestemt det. Men vi kan godt være venner for det, sa Kristoffer Bovim.
- Ja, sa Ole Brumm.
Da fusjonerte Mattisskogen med Hollywood, og Bjørg ble filmstjerne.
Fusjoner er rare. Enda det var tre skoger, ble det bestemt at både Sherwood-skogen, Nottingham Forest og Hundremeterskogen skulle hete Hundremeterskogen. Tigergutt fikk høre at Marit Bjørgen skulle bli rektor i den nye skogen. Han spurte henne rett ut.
- Stemmer det, spurte han.
- Det stemmer nok det, sa Marit Bjørgen.
- Men hvor er Kristoffer Bovim, spurte Tigergutt.
- Han ble igjen i Hundremeterskogen. Han trivdes best sammen med Ole Brumm, sa Marit Bjørgen.
- Ja, sa Ole Brumm. De hørte ham ikke. De bare skjønte at han sa det.
