Kun Anne Husebekk stiller til rektorvalg. Nå åpner hun for å fjerne valgordningen
UiT-rektor Anne Husebekk går inn i valgkampen uten motkandidat. Hun tolker det som at folket er fornøyd med jobben hun gjør.
Anne Husebekk har søkt om å få sitte en ny periode som rektor ved UiT. Ingen andre kandidater stiller til valg.
Lars Åke Andersen/UiT
I Bergen søker universitetsrektor Dag Rune Olsen gjenvalg. Få dager før fristen for å melde seg har ingen ved UiB meldt sitt kandidatur. Olsen mener likevel valgt rektor er den beste styringsformen.
Ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet gikk fristen for å stille til rektorvalg ut 30. januar. Det er klart at sittende rektor Anne Husebekk ikke får motkandidat. Hvor bekvem er hun med ikke å ha motkandidater når hun nå stiller til valg for en fornyet rektorperiode?
- Jeg ville gjerne hatt en reell valgkamp, gode diskusjoner og ville fått verdifulle innspill, sier Husebekk til UA og fortsetter:
- Samtidig ville vi fått vist fram demokratiet som ligger til grunn for den ordningen vi har. Når det er sagt er teamet jeg leder godt kjent med organisasjonen etter vår første fireårsperiode – vi kjenner muligheter og svakheter i organisasjonen, og vi vil arbeide med saker som jeg tror bare et team med erfaring kan arbeide med. Vi er godt samkjørt. Men det er klart at valgkampen får et helt annet preg når det ikke er to team som møter hverandre.
Valgmnløter som planlagt
Husebekk forsikrer imidlertid at det vil bli kjørt valgmøter på universitetets fire største campus som planlagt.
- Jeg regner med vi får mange gode diskusjoner verdifulle innspill. Men konkurranseelementet blir borte, det er klart.
- Det eneste som nå står åpent, blir vel da om noen passerer passiv motstand ved ikke å stemme eller eventuelt stemmer blankt?
- Ja. Det regner jeg også med vil skje. Jeg tipper at valgoppslutningen blir lav, men jeg oppfordrer medarbeidere og studenter til å stemme. Forrige gang vi var i tilsvarende situasjon var i 2004, da Jarle Aarbakke stilte til valg for annen periode, og da var det bare noen hundre stemmer som ble avlagt. Det blir nærmest en umulig oppgave å mobilisere veldig mange av de i dag nær 20 000 stemmeberettigede til valgurnene. Blanke stemmer kan nok tas som uttrykk for misnøye.
Legitimitet
- Hvor urolig er du for at situasjonen med valg uten motkandidat kan svekke din legitimitet som rektor i kommende periode?
- Jeg tenker at man kan tolke mangel på motkandidat som uttrykk for at folk jevnt over er ganske fornøyde med jobben vi har gjort, og at de ikke tar bryet med å stille. Jeg tror at man ved neste korsvei om fire år, forutsatt at det fortsatt er valgt rektor, får flere rektorlag som stiller til valg. Hvis ikke, er ikke valgordningen levedyktig
UiTs styre gjorde vedtak i fjor om at ordning med valgt rektor videreføres. Vedtaket ble gjort med stort flertall, og det er ingen tvil om at styret står bak en videreføring av gjeldende ordning, understreker Husebekk, før hun legger til:
- Det kan selvfølgelig tenkes at styret, fordi det ikke stiller flere rektorlag til valg i år, beslutter å gå for tilsatt rektor neste gang.
Åpen for endring
- Du sier nå at situasjonen man har kommet i her, med valg uten kandidater, vil kunne føre til at UiTs styre beslutter å gå for tilsatt rektor om fire år?
- Det vet jeg jo ikke, vi får nytt universitetsstyre til høsten, som må gå gjennom ordningen på nytt, på selvstendig grunnlag. Det er i alle fall til ettertanke at det ved UiT og muligens også ved UiB, kun er sittende team som stiller til valg. Men så må man også se til UiO, hvor sittende rektor går av, og to potensielle sørger for friske diskusjoner og et levende universitetsdemokrati.
- «Man gjør seg sine tanker», sier du. Hvilke tanker gjør du deg?
- Jeg var for valgt ledelse sist gang det ble diskutert i styret.
- Det er du fremdeles?
- Min natur tilsier at jeg alltid stiller spørsmål ved bestående ordninger, og jeg er alltid åpen for at man gjør endringer ved neste korsvei. Det fins gode argumenter for valgt ordning – for min egen del opplevdes det som en stor tillitserklæring at sytti prosent stemte på meg da jeg ble valgt for fire år siden, samtidig som valgdeltakelsen var på over seksti prosent blant de ansatte.
Demokratisk kontroll
- Det kan jo se ut som universitetsdemokratiet i realiteten aktiveres bare én gang hvert åttende år, så lenge sittende rektor stiller til gjenvalg?
- Vel, nå er jo fireårsperiodene også en garanti for at åpenbart uegnede, eller også uønskede, rektorer kan skiftes ut. Så der har du en demokratisk kontroll. Igjen så tror jeg manglende motkandidat i år kan tolkes som at vi har gjort en forholdsvis god jobb. Hadde vi gjort en dårlig jobb så er jeg ikke i tvil om at noen ville stilt mot oss. For øvrig mener jeg at denne jobben er såpass kompleks og krevende at det er bra å gi et rektorat som fungerer godt en periode nummer to.
- Hva kan du gjøre for å gi de fire kommende valgmøtene en demokratisk funksjon, så lenge du står der uten noen motstander?
- Vi har store tema på dagsordenen, ikke minst en stor organisasjonsgjennomgang. Jeg håper mange kommer på disse møtene, og tar ordet og stiller spørsmål. Vi kan nok få høy temperatur i møtene. Det er en mulighet for oss til å få gode og sterke styringssignaler og en fin anledning for ansatte og studenter til å bli hørt. Dette ser jeg fram til.