NTNU ligger langt bak målet om 350 doktorgrader i år. Også i fjor ble målene for ambisiøse, og måtte justeres ned flere ganger. I dag fikk styret vite at universitetet trolig ender med 100 færre kandidater enn planlagt.
Lytter. Karin Röding, Helge Holden og Anne Kathrine Slungård.Frida H. Gullestad
Spisser blyantene. Styreleder Marit Arnstad og økonomidirektør Frank Arntsen har styremøteutstyret i orden.Frida H. Gullestad
Mye å ta fatt i. Prorektorene Berit Kjeldstad, og Kari Melby og rektor Torbjørn Digernes.Frida H. Gullestad
Det butter i mot på doktorgradsproduksjonen ved NTNU. Målet i år er 350 doktorgrader, mens prognosen per andre tertial er 282. Også i fjor bommet universitetet kraftig, og måtte justere anslagene ned for hvert tertial.
100 bak skjema
På fredagens styremøte ble det klart at fakultetene ligger dårligere an enn på samme tid i fjor. Erfaringstall fra tidligere år gjør at økonomidirektør Frank Arntsen anslår at NTNU kommer ut med mellom 230 og 260 doktorgrader i 2010. Det er satt i gang oppfølgingsprosjekter og flere tiltak for å øke gjennomføringshastigheten og minske frafallet, men effekten av dette ventes ikke på lenge. Ufordringene for PhD-utdanningen kommer opp som egen sak under styrets møte i november.
Avlyse forsinkelses-argumentet
- Vi kommer ikke i nærheten av prognosene. Det er i allefall på tide å avlyse argumentet om at kandidater forsinkes. Forsinkede kandidater fullfører jo før eller siden, så det kan ikke slå ut i antallet vi ender opp med, kommenterte professor Helge Holden.
NTNU er nå inne i det tredje året der fem såkalte målområder er prioritert. Disse følges nøye av fakultetene og Vitenskapsmuseet. Dette er eksternfinansiert virksomhet, vitenskapelig publisering og utdanningskvalitet. På disse områdene meldes det at man er i rute. På forskerutdanning og kjønnsbalanse derimot, sliter universitetet med å nå målene for 2010. Det var også på disse områdene at NTNU oppnådde lavest resultat i forhold til målene i fjor.
I notatet som ble lagt frem for styret i dag, stilles det spørsmål ved om det er svakheter i selve grunnlaget som brukes når målene fastsettes. Er det slik, er det også risiko for at målene blir for ambisiøse. Derfor er det nå et ønske om at dagens indikatorer og datainnhenting gås gjennom på nytt. Dette skal gjøres som ledd i strategiutviklingen.
Universitetet har et overskudd på 2,6 millioner kroner ved utgangen av august, men det var NTNUs forholdsvis store avsetninger som fikk mest oppmerksomhet fra styrerepresentantene.
Avsetninger er ubrukte midler som settes ”på bok” til fremtidig bruk. Ved inngangen til året var avsetningene på 330 millioner kroner, og det viser seg nå at den planlagte nedbyggingen av disse midlene ikke går som planlagt. Allerede i fjor fikk enhetene beskjed om å krympe avsetningene, slik at ingen kunne ha avsetninger knyttet til ordinær drift på mer enn 12 prosent innen utgangen av 2013.
For å få enhetene til å krympe avsetningene, truer styret med at midler kan bli dratt inn og omdisponert sentralt.
Fare for boomerang-effekt
NTNU er en særstilling, med avsetninger som ligger langt høyere enn de to andre store universitetene, som har trangere økonomi. Midlene finnes på fakultets- og instituttnivå, forskergrupper og ned på enkeltpersonsnivå.
Styreleder Marit Arnstad uttrykte bekymring over at avsetningene ikke bygges raskere ned enn de gjør, og påpekte at de faktisk kan utgjøre en risiko for NTNU.
- Det kan sees som et signal om at vi har god økonomi. Men det kan like gjerne være et signal til nasjonale myndigheter som prioriterer hardt i disse tider om at de kan stramme inn hos oss. Dermed kan dette gi en boomerangeffekt for oss, for det er jo ikke sånn at vi er der vi skal være når det gjelder økonomiske bevilgninger, sa Arnstad.
I følge Frank Arntsen er en del av midlene ubrukte bevilgninger til byggeprosjekter, vitenskapelig utstyr, PhD-stillinger og lignende. Det er rundt 100 millioner kroner som det ikke finnes klare poster på.
Vil ha ranking-analyse
Selv om det ikke var noe tema verken på dagsorden eller i rapporteringen om strategi, ble NTNUs dårlige plassering på flere universitetsrankinger den siste tiden tatt opp i styret fredag.
- Jeg ønsker meg en analyse av hvorfor vi ikke når opp, og hvorfor vi faller ned på noen rankinger. Hvorfor faller vi ut, når både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er inne. Det ønsker jeg meg et klarere bilde av, sa styreleder Marit Arnstad.
Hun gjorde det klart at hun ikke var så interessert i bortforklaringer som går på at det er noe i veien med kriteriene for de ulike rankingene.
- UiB og UiO har plassert seg bedre enn oss. Én ting er sikkert; Disse rankingene er kommet for å bli. Jeg vil ha analysen og årsakene til hvorfor vi kommer ut som vi gjør, og hva vi kan gjøre med det, sa Arnstad.
Gir dårlig bilde
- En slik analyse er allerede bestilt, sa Torbjørn Digernes, som sa at han så frem til å gå i dybden på rankingproblematikken.
Også eksternrepresentant Anne Kathrine Slungård og professor Bjarne Foss tiltrådte ønsket om en slik analyse, også fordi dette vil være viktig i arbeidet med strategiplanen. Det samme gjorde Morten Loktu fra Statoil. Han var opptatt av at NTNU har en standing som fremragende ute i næringslivet - altså noe helt annet enn det som kommer frem når universitetet måles internasjonalt. Loktu etterlyste også en mediestrategi på området.
- Vi må være ærlige på hva vi er dårlige på, hva vi er gode på og hvor vi skal bli bedre. Rankingene kan lett skape en uheldig holdning der ute, om at NTNU er et tredjerangs universitet, sa Loktu.
