NTNU beveger seg i sneglefart mot kjønnsbalanse. Stor innsats og gode tiltak til tross; antall nytilsatte kvinner i vitenskapelige stillinger som krever doktorgrad blir omtrent som i fjor.
Paradoks. -At utviklingen går så sent, når vi gjør så mange tiltak, mener NTNUs likestillingsrådgiver, Svandis Benediktsdottir.Sølvi W. Normannsen
Antall kvinner i slike stillinger ved ntnu økte fra 24 prosent i 2008 til 29 prosent i fjor. Målet er en kvinneandel på 50 prosent, men de siste rapportene fra fakultetene tyder på at det ikke har gått fremover det siste året.
- Vi hadde nok forventet at det gikk raskere. Dette er et paradoks – i forhold til innsatsen vår, sier Svandis Benediktsdottir, likestillingsrådgiver ved NTNU.
Hun venter nå i spenning på de siste tallene fra Norsk database for statistikk over høyere utdanning, om de vil vise at andelen kvinnelige professorer vil tippe fra 19,1 prosent til over tjuetallet.
Må forplantes nedover
De siste årene har NTNU løftet en rekke tiltak for å bedre kjønnsbalansen: Letekomiteer, direkte tilsetting i vitenskapelige stillinger, kvalifiseringsstipend og startpakker for nytilsatte kvinner i vitenskapelige stillinger hvor kvinneandelen er under 20 prosent. NTNUs likestillingspolitikk følges opp i dialogmøtene med instituttene. Det arrangeres fortsatt mentorprogrammer hver høst for kvinnelige stipendiater, post doktorer og førsteamanuenser.
- Ledelsen fokuserer på dette, dekanene er opptatt av det. Men de skal ha med seg så mange andre nedover i organisasjonen. Det er et spørsmål om hvordan dette forplanter seg: Instituttledere skal ha med seg faggruppeledere, og så videre. For at et tre skal vokse, må det gjødsles og næringen må trenge ned i røttene, sier Benediktsdottir.
Komplisert arbeid
De fleste fakultet har tiltak for både å rekruttere og beholde kvinnelige forskere i vitenskapelige stillinger. Formålet med mentorprogrammene er karriereveiledning, nettverksbygging og erfaringsutveksling. NTNU har også innarbeidede tiltak for studenter, som jentedagen, IT-camp og kyp-elektro camp for jenter.
Likestillingsrådgiveren er en utålmodig sjel, og spør seg hvor fort man kan forvente at arbeidet skal gi resultater. Likestilling handler om endringsprosesser. Det kan ta tid, og NTNUs statistikker ved andre tertial viser at det er et komplisert arbeid.
Leter skjulte mekanismer
- Den siste tiden har vi sett på rekrutteringsprosesser. Der kan det ligge noen skjulte mekanismer som forklarer noe om hvordan kvinner vurderes og bedømmes - og hvorfor det ikke går fortere. Klarer vi å gjøre dette usynlige arbeidet synlig, vil det hjelpe. Da kan vi levere stafettpinnen videre til de som trenger den, mener NTNUs likestillingsrådgiver.
Hun trekker frem tilsettingsutvalget ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, som nylig inviterte henne til et dialogmøte. De ville nettopp diskutere hva man bør ha fokus på i rekrutteringsprosessen.
- Det var et konstruktivt og fint møte, der jeg fikk pekt på forhold ikke alle er klar over.
- Som hva da?
- For eksempel at forskning viser at både kvinner og menn overvurderer menns kvalifikasjoner, mens de undervurderer kvinners. Ved å være oppmerksomme på at det faktisk er sånn, kan de som er involvert i rekrutteringsprosessen gjøre noe med det.
14 år med planer
Det er nå 14 år siden NTNU satte i verk de første handlingsplanene for kjønnsbalanse i vitenskapelige toppstillinger. Ledelsen mener fagmiljøene nå arbeider mer strategisk med likestillingsplaner og bidrar konstruktivt i likestillingsarbeidet. Allikevel går det trått mange steder. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er ett hederlig unntak –men fakultetet hadde også mye å ta tak i:
På 90-tallet lå antall kvinnelige studenter på Institutt for marinteknikk på 10-15 prosent. I fjor var kvinneandelen blant studentene på første årskurs 30 prosent. For seks år siden hadde IVT ingen kvinner i faste vitenskapelige stillinger, i 2010 var andelen 12 prosent.
