Må få slutt på ulik praksis

Det vil styret ha slutt på. Da status og tiltak for midlertidige tilsettinger ble diskutert torsdag formiddag, var det unison enighet om at NTNU skal opptre som én arbeidsgiver, med en enhetlig politikk som skal praktiseres av fakultetene. Styrerepresentant Karin Röding, som er universitetsdirektør ved Karolinska Institutet, kjente igjen mye av diskusjonen fra Sverige.

Dårlig på arbeidsgiveransvar

- Universitetsverdenen har vært dårlige til å ta ansvar for sine ansatte, som en arbeidsgiver. Det er viktig å understreke at NTNU er én arbeidsgiver, og ikke bare x antall fakultet, sa Röding, som fikk følge av flere som mente at dette handler om lederskap som skal tas på alvor.

Avtroppende styreleder Per-Kristian Foss løftet også pekefingeren, og hans overordnede kommentar var at NTNU må etterleve det som i dag ikke etterleves. Kravene blir skjerpet, og Kunnskapsdepartementet vil bore i dette, mente Foss, og viste blant annet til bestemmelser om at det skal avholdes halvårlige møter med tjenestemannsorganisasjonene om stoda.

Ikke gode nok rutiner

- Har det skjedd? spurte Foss, som understreket at dette er et typisk punkt NTNU vil bli konfrontert med av KD.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby måtte medgi at rutinene dessverre ikke er gode nok på dette.

Styret la videre føringer på at det heretter skjer en innskjerping når folk tilsettes midlertidig.

- På mange måter skal det tenkes motsatt enn før, heretter skal det begrunnes når folk ansettes i midlertidige stillinger, sa Foss.

Svakt tallgrunnlag

Den siste statistikken fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser at NTNU ligger bedre an enn de andre store universitetene. Professor Helge Holden, som representerer de faste vitenskapelig ansatte, var ikke helt fornøyd med statistikk-grunnlaget for styrets sak.

- Jeg synes ikke disse tallene dokumenterer godt nok hvor stort dette problemet er. Mange av disse stillingene er i sin natur midlertidige. Jeg savner tall som viser noe om hvor omfattende de problematiske stillingene er, de som har gått alt for lenge som midlertidige, sa Holden.

Han viste også til at norske postdoktorer ikke kan fortsette, eller få fornyet disse stillingene, etter at åremålene er løpt ut. Reglene er strikte for å beskytte arbeidstakerne, men realiteten er at de norske konkurrerer med utenlandske ansatte som kan ha mange påfølgende postdoktor-perioder.

Planer viktigere enn prosenter

Forsker Magnus Steigedal, som representerer de midlertidig ansatte, sa seg enig med Holden. Også han mente at det ikke er midlertidigheten i seg selv som er problemet.

- Utfordringen er at vi ønsker oss større trygghet og mer forutsigbarhet. Vi må få på plass klarere planer for hva vi vil med folk. Det er det viktigste, ikke prosenttallet i seg selv, sa Steigedal.

LES OGSÅ: Lei av å bli sett på som et problem

Etter å ha understreket behovet for noe mer differensiert statistikk, samt behovet for mer enhetlig arbeidsgiverpolitikk fakultetene i mellom, sluttet styret seg til rektors vurderinger. Ida Munkeby er også oppmerksom på at det finnes juridiske gråsoner på dette feltet, også i forhold til meritterende virksomhet. Tross forsøk på avklaring, har man ikke fått gode nok signaler fra KD.

Et sentralt tilsettingsorgan som skal behandle saker der det bes om midlertidige ansettelser, hilses velkommen. Styret vedtok at de ville ha en ny orientering om arbeidet rundt midlertidighet om ett års tid, når 2014-statistikken fra DBH er klar.