- Mister sosial bredde

Med direkteopptak fra videregående skoler skrus karakterkravene til himmels. Profesjonsstudiet i psykologi har tidligere vært befolket av gode elever. Nå blir det imidlertid forbeholdt de ekstremt ekstremt skoleflinke. Psykologene får dermed samme utfordring som medisin-studiene har hatt i mange år.

I høst vedtok styret ved NTNU en omlegging av profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Fra et femårig løp med opptak av studenter fra det ettårige introduksjonsstudiet i psykologi – til et seksårig løp med opptak direkte fra videregående skoler, basert på karakterer fra vitnemålet.

Tidligere var opptaket kun basert på hvilke karakterer studentene hadde på det ettårige introduksjonsstudiet. Dermed hadde studenter med snitt på 47,5 fra videregående sjansen til å bli psykologer. Derifra måtte de imidlertid dra inn A’er for å komme videre. Nå justeres grensene kraftig opp:

- Det er ingen grunn til å tro at opptaksgrensen for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi her i Trondheim kommer til å bli lavere enn snittet i Oslo i fjor, sier Ida Ranes, opptaksleder ved NTNU.

Over seks i snitt

Profesjonsstudiene i Oslo har gått i forveien, med omlegging til seksårig løp siden 2007. Fjorårets opptak viser et snitt på 65,3 i ordinær kvote, 56,4 for dem med førstegangsvitnemål. NTNU kan sannsynligvis vente seg et enda hardere kjør på karakterer fra videregående, som vinner i konkurransen om antall primærsøkere.

Kun for ekstremt skoleflinke

- Det man kan frykte er at vi får et smalere tilfang av psykologer, mener Ingunn Hagen, professor i psykologi ved NTNU og medlem av sentralstyret i Norsk psykologforening.

Når elevene kommer direkte fra videregående er det ikke alle som er modne for å ta valget. Det er heller ikke slik at karakterer bare henger sammen med evner:

- Det er stor forskjell fra å være skolelei og få karakterer midt på treet til å være motivert, vite at ”det er virkelig dette jeg vil” og satse, sier Hagen.

Med introduksjonskurset som siling ble studiet sikret et bredere tilfang av studenter.

- Allerede i dag er det de ressurssterke som kommer inn på psykologi og medisin, men nå skrus kravene ett hakk til, sier hun, og legger til:

- Opptak direkte fra videregående favoriserer de veldig skoleflinke, samt de som er motiverte og målrettete.

Heftig debatt i Bergen

Ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen raste debatten heftig for et par år siden. De fleste vitenskapelig ansatte og studentene var tilhenger av å beholde opptak gjennom et ettårig introduksjonsemne. Ledelsen ville ha direkteopptak fra videregående. De vitenskapelig ansatte vant og dekanen valgte i ettertid gå, etter å ha fått kritikk for måten saken ble håndtert.

Leder for Institutt for klinisk psykologi ved fakultetet, Per Einar Binder, mener det er to hovedargumenter for opptak på gamlemåten:

- For det første får studentene noe mer kjennskap til faget før de velger en profesjonsutdanning. For det andre får man en søkermasse med bredere sosial bakgrunn. Alle får en ny sjanse i forhold til karakterene de har med seg fra videregående skole.

Binder er skeptisk til å la de ekstremt skoleflinke ta over psykologbestanden, men vil ikke kritisere Oslo og Trondheim, som velger dem med snitt opp i mot seksere i alle fag.

- Fare for den faglige kvaliteten

I debatten hevdet tilhengerne av opptak fra videregående at det var akkurat de samme studentene som ville bli tatt opp. Psykologistudentene svarte med å gjøre en egen spørreundersøkelse blant tre kull på profesjonsstudiet:

- De fant ut at kun 5 prosent av de som gikk på de tre kullene i dag ville kommet inn om man skulle lagt karaktergrensene fra UiO til grunn, forteller Ståle Pallesen, professor i psykologi ved UiB.

Han er sterkt kritisk til direkteopptak i Trondheim og Oslo:

- Det er fare for tap av den sosioøkonomiske bredden – jeg tror den faglige kvaliteten etter hvert blir dårligere, sier Pallesen.

Har lønnet seg for Oslo

I Oslo er de glad for omleggingen:

- Det seksårige løpet er en mulighet til å lage sammenhengende integrerte løp med profesjonsrettede elementer fra dag én, sier Siri Gullestad, instituttleder ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, som har hatt seksårig løp siden 2007.

Ifølge kunnskapsdepartementet får profesjonsstudiet i psykologi en grunnbevilgning på 144 000 kroner per studieplass og en insentivandel for avlagte studiepoeng på 97 000 kroner. Samme tall for samfunnsvitenskapelige fag på lavere grad er 48 000 kroner og 32 000 kroner – altså betraktelig lavere.

- Også fra en økonomisk synsvinkel er dette lønnsomt. Selv om årsenheten var en formidabel inntektskilde, med hundrevis av studenter, og profesjonsstudentene er færre, lønner det seg, sier Gullestad.

- Ikke bare flinke vestkantpiker

Profesjonsstudiet ved UiO har fått kritikk for mye overlapp med bachelor i psykologi. Første år er alt likt, bortsett fra 1/6 profesjonsrettete studiepoeng.

- Der det er felles forelesninger har profesjonsstudentene egne seminargrupper etterpå, sier Gullestad.

Hun er heller ikke bekymret for innvendingene om at studentene kun blir flinke vestkantpiker med gode karakterer fra videregående.

-Det er ingenting som tyder på at vi har en snevrere studentgruppe. Halvparten av studentgruppen kommer ikke direkte fra videregående, påpeker instituttlederen.

Hun synes det tidligere var vanskelig å forsvare at enkelte studenter gikk om igjen og om igjen, for å få gode nok karakterer på årsenheten. Dette var også tomme studiepoeng for instituttet, som ikke fikk penger for andre eller tredje gangen studenten tok faget.

Tromsø på gjerdet

Universitetet i Tromsø vurderer nå å legge om til et seksårig profesjonsløp i psykologi. Her jobber både studenter, praksisfelt og universitetet med å spisse sine formuleringer for og imot.

- Dette skal opp som sak i instituttstyret tidlig i høst, sier Magne Arve Flaten, leder for Institutt for Psykologi ved UiT.

Inntil videre beholder UiT gammel ordning. I høst kan 270 studenter ta årsstudium, som danner opptaksgrunnlag for et femårig profesjonsløp.