Nifu ut mot frafallsrapporten: - Feilaktig, uheldig og enøyd
Norges fremste eksperter på studier av utdanning hudfletter Riksrevisjonens rapport om studiegjennomføring. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener de har fullført oppgaven sin, og at Nifus kritikk er misvisende.
Får kjeft. Riksrevisor Per-Kristian Foss får motbør fra eksperthold på Riksrevisjonens frafallsrapport. Arkiv. Tore Oksholen
Utdanningsekspert. Nifu-forsker Per Olaf Aamodt. Nifu
Nifu-forsker Per Olaf Aamodt sier til UA at rapporten Riksrevisjonen har levert, rett og slett ikke holder mål som redskap for å utforme norsk politikk på utdanningsfeltet.
- Vår hovedinnvending er at Riksrevisjonen rett og slett begår en kortslutning på grunn av metodefeil. De sier at det ikke ser ut til å være noen klar sammenheng mellom opptaksgrunnlag på studiene og gjennomføring og frafall. Der er det krystallklare sammenhenger, sier Aamodt.
Metodefeilen de påpeker er at Riksrevisjonen bare ser på sammenhengen mellom inntakskarakterer og gjennomføring, uten å kontrollere for fagforskjeller. "Hadde Riksrevisjonen sammenliknet epler med epler - for eksempel sykepleierutdanninger på tvers av institusjoner - hadde den funnet at gode inntakskarakterer reduserer gjennomføringstiden", skriver Nifu-forskerne.
Mens tittelen på deres innlegg er "Misvisende om frafall fra Riksrevisjonen", er overskriften på Per-Kristian Foss sitt innlegg "Misvisende om Riksrevisjonen". I tilsvaret erkjenner Foss at Nifu har rett i at de ikke har sammenlignet fag.
- Rapporten viser likevel at lærestedene kan gjøre mer for å styrke studiegjennomføringen, blant annet når det gjelder studieorganisering, undervisningsformer og den faglige kvaliteten ved studiestedet, skriver Foss.
Konklusjonen er at studiegjennomføringen fortsatt er svak, at forventingene til reformen ikke er innfridd, og at svak gjennomføring og stort frafall er en betydelig utfordring. Med en gjennomføringsprosent på 59, plasserer Norge seg blant OECD-landene med mest frafall i høyere utdanning.
- Dette er gammelt nytt. Nokut har pekt på de samme tall og utfordringer i flere år på rad. Dermed slår rapporten, sett med våre øyne, inn dører som allerede står på vidt gap. Vi har hatt gode måltall på flere områder i mange år som viser det samme, sa Nokut-sjef Terje Mørland til Khrono.
Dobbelt arbeid, feilaktige resultater
- Vi reiser spørsmål ved at Riksrevisjonen bruker mye ressurser på gjennomgå på nytt de samme problemstillinger vi har skrevet diverse rapporter og artikler om det siste tiåret. Da er det uheldig når gjennomgangen bidrar med feilaktige resultater i stedet for å forbedre beslutningsgrunnlaget, sier Aamodt.
I likhet med Nokut har Nifu, lenge før Riksrevisjonens rapport kom, påpekt at gjennomføring og høyt frafall ikke har endret seg siden innføringen av kvalitetsreformen. Kunnskapsgrunnlaget finnes, det ligger åpent og tilgjengelig. Innholdet i rapporten vitner om at Riksrevisjonens folk verken har benyttet seg av det, eller ser nyansert på det, mener Nifu-forskerne.
Slegge på åpne dører
I innlegget skriver Skule, Hovdhaugen og Aamodt at Riksrevisjonen bruker slegge på dører som har stått åpne lenge.
- Det er jo forsåvidt en riksrevisors fulle rett å gjøre det. De skal påse at departementet gjennomfører Stortingets politikk. Problemet er at de ikke nyttiggjør seg den forskningen som finnes. Det synes vi er uheldig, slår Nifu-forskeren fast overfor UA.
I sitt tilsvar går Per-Kristian Foss i rette med forskerne, som beskylder revisjonen for å redusere spørsmålet om kvalitet i høyere utdanning til et spørsmål om gjennomføring.
På vegne av Stortinget
Foss viser til at Stortinget har sluttet seg til Kunnskapsdepartementet, som sier at gjennomføring på normert tid er en nasjonal styringsparameter. Videre skriver han at avlagte studiepoeng en indikasjon på kvalitet, og at Riksrevisjonens jobb er å kontrollere at staten når de målene Stortinget har fastsatt. Foss er opptatt av Norges dårlige plassering blant OECD-landene, og sier det ikke er «betryggende at antall studiepoeng per heltidsstudent er omtrent uforandret fra 2003 til 2013 og at frafallet – særlig blant masterstudenter har vist en stigende tendens de siste årene».
Enøyd tilnærming
Per Olaf Aamodt sier det kan virke som om Riksrevisjonen heller ikke helt har skjønt problemstillingene de har gått inn i. Han bruker ord som «enøyd», og «en vel instrumentalistisk tilnærming til problemstillingene».
- Universiteter og høgskoler sitter ikke med alle muligheter til å påvirke dette. Dette handler om mange tusen studenter som hver dag gjør sine individuelle valg. Hva som påvirker atferden deres, finnes det ikke enkle svar på – selv om vi kanskje skulle ønske det, sier Aamodt.
Forventet mer av Riksrevisjonen
- Hadde dere forventet mer av Riksrevisjonen?
- Vi hadde nok det. Det er en organisasjon med store ressurser som gjør en viktig jobb. Når de først går inn på et felt, skaper det forventninger, sier Nifu-forskeren.
Han legger til at det mest uheldige er at de begår metodefeil.
- Summen av alt vi har nevnt, leder til konklusjonen om at rapporten ikke gir et godt nok grunnlag for utforming av politikk på dette feltet, sier han.
Aamodt beskriver riksrevisor Per-Kristian Foss sitt tilsvar som en grei og saklig redegjørelse. Han sier de tar det til etterretning, men de har ikke noe behov for å gå i videre polemikk med riksrevisoren.
