NTNU ønsker seg flere av stipendiatstillingene

- For sektoren er det bra at det ble budsjettforlik, så vi fikk et budsjett. Så må vi ikke glemme at på et overordnet plan er dette et bra budsjett for UH-sektoren, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim i en kommentar til budsjettforliket.

For NTNUs del utgjør differansen mellom 0,5 og 0.8 i effektiviseringskutt om lag 17,5 millioner kroner. At det ikke utløser behov for ytterligere nedskjæringer lokalt ved NTNU, beror på at man tidlig fornemmet hvilken retning det ville gå.

- På et plan får vi vel prise oss lykkelige for at det ikke ble verre. For min del tenkte jeg at jo mer forhandlingene trakk ut i tid, jo større ville økningen bli, sier han.

LES OGSÅ Noen må kutte mer

LES OGSÅ Byråkratikutt får ingen konsekvens for NTNU

LES OGSÅ Kan bli ettergitt studielån

- Uheldig

Bovim peker på et annet aspekt ved forliket som vil kunne falle uheldig ut for NTNU.

- På den ene siden har man kommet fram til at de nye universitetene skal få 45 millioner i kompensasjon for negative effekter ved innføringen av den nye budsjettfinansieringsmodellen. Dette gjør man samtidig som man vurderer en forsinkelse i innføringen av denne nye modellen.

Dermed får de nye universitetene kompensert for noe som utsettes innført.

- Da kommer man fort opp i den situasjonen at krav om kompensasjon motsatt vei vil kunne bli ført til torgs – hvor de gamle universitetene ønsker å godtgjøres for utsatt innføring av den nye finansieringsmodellen, sier NTNU-rektoren.

Nye stipendiastillinger

Bovim kommenterer også bevilgningen til de 47 nye stipendiatstillingene. Han er glad for bevilgningen, men har synspunkter på hvor de bør gå.

- Det kan være tanker om at de nye universitetene skal tilgodeses i særlig grad her, slik argumentasjonen har vært tidligere. NTNU har i slikt perspektiv samme behov som alle som skal bygge opp bedre forskningsbase for profesjonsutdanningene som f. eks. lærer, ingeniør og sykepleier. Våre behov likner dem de har ved universitetene i Agder og Stavanger og Nord universitet, sier Bovim.

Avslutningsvis kommenterer han vedtaket om opprettelsen av 500 nye studentplasser innen IKT.

- Her er NTNU en tung bidragsyter, og vi forventer at en vesentlig andel av disse nye studieplassene legges hit, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Haugstad: Økning, totalt sett

- Mitt budskap til sektoren er at den i budsjettforliket har fått en netto tilvekst av midler totalt sett, sier KDs statssekretær Bjørn Haugstad til UA.

- Det utgjør et anselig bidrag at man får 50 nye stipendiatstillinger, og 500 ferske studieplasser innen IKT. Begge disse tiltakene vil NTNU få betydelig effekt av.

- Men hva med effektiviseringsgevinsten, som er økt fra 0,5 til 0,8 prosent?

- Nå forstår jeg at NTNU har lagt inn dette i sine egne budsjetter for året som kommer, og det tror jeg nok ganske mange andre institusjoner også har gjort. Dermed vil dette ha begrenset effekt, men det vil selvsagt merkes, sier Haugstad.

At de 45 millionene som går til de nye universitetene i kompensasjon for den nye finansieringsmodellen er noe NTNU og de øvrige gamle universitetene ikke vil ha direkte glede av, stemmer, medgir Haugstad, men peker på at disse midlene er med på å sørge for at omleggingen faktisk gjennomføres, og det har NTNU og de øvrige gamle universitetene glede av.

- Med nevnte stipendiatstillinger og studieplasser, kommer de gamle universitetene likevel forholdsvis godt ut. Og effektiviseringskuttet rammer flatt, så der kommer ingen verken bedre eller dårligere ut, slår Bjørn Haugstad fast.