Nye forslag til finansiering

Ekspertgruppen som har utredet finansiering av universiteter og høyskoler overleverte onsdag sin rapport til kunnskapsministeren.

Torbjørn Hægeland overleverer ekspertgruppens forslag på ny finansiering av universitets- og høgskolesektoren til en annen Torbjørn, nemlig kunnskapsminister Røe Isaksen.
Publisert Sist oppdatert

Ekspertgruppen foreslår å videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem. I gruppens forslag er en like stor andel (30 prosent) av institusjonenes bevilgning avhengig av resultater som i dag. Det foreslås noen endringer i hva det gis økonomisk uttelling for. Blant annet skal det gis uttelling for ferdig utdannede kandidater, og det foreslås en styrking av incentivene for å satse på kvalitet i forskning.

Skuffet direktør

Ved høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har man ventet spent på rapporten. Høgskolens ledelse har gang på gang påpekt at dagens system forfordeler de gamle universitetene og høgskoler i distriktene og at rammer som ble fastlagt for 15 år siden fremdeles er helt avgjørende for dagens bevilgninger.

Første reaksjon fra høgskoledirektør på HiOAs Ann Elisabeth Wedø (bildet under) på ekspertgruppas rapport er skuffelse.

- Det er nedslående at ekspertutvalget ikke foreslår å etablere en transparent basis. Jeg stiller meg undrende til om det politisk er ønskelig at 70 prosent av bevilgningen, dvs omlag 22 milliarder ikke kan forklares fordelingen av, eller stilles krav til, sier Wedø.

Dette er i en kommentar til at ekspertutvalget i 95 prosent grad «freder» den såkalte basisbevilgningen til institusjonene.

Og Wedø har mer på hjertet:

- Videre registrerer jeg at justeringen av indikatorene, dvs bortfall av NFR-indikatoren, samt vektlegging av EU og kandidatproduksjon på høyere grads nivå, vil premiere de gamle universitetene og ikke høgskolene og de nye universitetene som leverer kompetanse til velferdsstatens yrker i stor grad, sier hun og legger til:

- Dette kan gi store konsekvenser for å møte de store samfunnsmessige utfordringene.

Les også: Kronikk fra Ann Elisabeth Wedø om forslaget fra finansieringsutvalget

Takker ekspertene

- Jeg vil takke ekspertgruppens medlemmer for å ha gjennomført et stort og viktig arbeid. Deres arbeid har gitt oss et solid grunnlag for det videre arbeidet med å stimulere til økt kvalitet innen høyere utdanning og forskning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kunnskapsdepartementet vil umiddelbart sende ekspertgruppens rapport på høring, med frist for innspill 9. februar. Departementet arrangerer også en høringskonferanse med sektoren i begynnelsen av februar.

- Høringsfristen er noe kortere enn vi kan ønske oss, men skyldes at vi vil se vurderingene av nye forslag til finansiering i sammenheng med stortingsmeldingen vi har varslet om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Vi ser fram til å høre fra institusjonene og sektoren hva de mener om forslagene i rapporten, sier Røe Isaksen.

Fornøyd ekspertleder

Forskningsdirektør ved SSB, Torbjørn Hægeland, har ledet finansieringsutvalgets arbeid. Han la ikke skjul på at de har hatt kort tid på seg til å gjennomgå et stort materiale, og at arbeidet tidvis har vært intenst.

- Vi har kommet fram til en modell som er gjenkjennbar for sektoren, samtidig som, vi foreslår en rekke grep som vi tror vil være med å forbedre kvaliteten i både utdanning og forskning på institusjonene, sier Hægeland til Khrono.

- Flere høgskoler, blant annet ved HiOA, har man vært opptatt av at dagens finansiering i for sterk grad bærer preg av en historisk fordeling. Dere lar en i stor grad 70 prosent av finansieringen være urørt. En forklaring?

- Den fordelingen vi ser i dag er slett ikke tilfeldig. Den er et resultat en en rekke politiske prioriteringer over lang tid. Vi har vært igjennom mye materiale knyttet til dette, men vi har ikke funnet grunnlag for å gjøre dramatiske endringer i basisbevilgningen, sier Hægeland, og legger til:

- Men vi foreslår faktisk an avtalemodell som setter en liten del av basisfinansieringen i spill, og det ligger muligheter for at denne avtalemodellen på sikt kan sette en større andel av basisfordelingen også i spill.