Økonomer og ledelsesforskere vil samles i sitt eget fakultet

Ansatte innen økonomi og teknologiledelse jobber sammen for å bli et eget fakultet i nye NTNU. Ambisjon nummer én er å bli en internasjonalt akkreditert handelshøgskole.

Favner alt - fra grasrota. Spisse fagmiljø og unik bredde vil kjennetegne det nye fakultetet for økonomi og teknologiledelse som professor Monica Rolfsens arbeidsgruppe ønsker seg.
Publisert

- Slår vi oss sammen blir vi fort på størrelse med Norges Handelshøyskole, som har 400 ansatte og 3 300 studenter. Allerede før fusjonen ble vi utfordret av NTNUs rektor, som synes dette er en god idé. Det vil være veldig artig om vi får det til, sier professor Monica Rolfsen.

Hun leder Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og har akkurat levert høringssvaret til fusjonsprosjektet fra arbeidsgruppen med samme navn som instituttet. Fagmiljøene i Trondheim har samarbeidet de siste 20 årene, og nå ønsker de å samles geografisk i tråd med gjeldende planer for Hesthagen-området. Samtidig mener gruppen at fagmiljøene innen økonomi- og teknologiledelse i de tre byene bør utgjøre et eget fakultet i det nye NTNU. Fakultetet vil bestå av tre til fem institutter.

LES OGSÅ: Nå er det offisielt: NTNU blir størst i Norge

LES OGSÅ: Alle fusjonsforsøk med 3 eller flere har havarert

Entusiastiske og utålmodige

Et raskt overslag viser at de fem fagmiljøene til sammen har rundt 400 ansatte. Tallet på studenter ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag alene ligger rundt 2500. Medregnet studentene i Gjøvik og Ålesund kommer de raskt opp i størrelse med NHH i Bergen.

- Vi har et utrolig godt utgangspunkt, sier Rolfsen, som viser til stor entusiasme for opplegget, og snev av utålmodighet i arbeidsgruppen hun har ledet.

- Folk ville gjerne begynt nå. Dette gir mye energi, sier hun.

Bakgrunnen for ønsket om å bli eget fakultet ligger i det europeiske rankingsystemet for handelshøgskoler. Av de 6-7 økonomiutdanningene i Norge, er det bare NHH og Handelshøyskolen BI som rankes i det som regnes som disse miljøenes Champions League. På 2014-rankingen til Financial Times, som lister opp de 80 beste lærestedene, delte NHH og BI 38. plassen med Politecnico di Milano School of Management.

Hverken Handelshøyskolen i Trondheim (HiST) eller Bodø (Universitetet i Nordland) er akkreditert på dette nivået.

Størrelse og selvstendighet teller

Rolfsen forklarer at for å bli akkreditert må man opp i størrelse. Det må skje gjennom tilgang på flere forskere, bedre studenter, større nettverk og doktorgradsutdanning på flere felt. 

I tillegg er det et kriterium at miljøet er autonomt, altså har en selvstendig rolle – enten som egen institusjon eller som et eget fakultet under et universitet.

- Å være et fagmiljø underlagt et annet fakultet er altså ikke godt nok. I tillegg tenker vi at fakultetsstatus gjør oss bedre i stand til å legge vår egen strategi, gjøre egne valg, skape synergier og jobbe mot felles mål, sier Rolfsen.

Har samarbeidet lenge

Institutt for samfunnsøkonomi, Institutt for økonomi og teknologiledelse, samt Handelshøyskolen i Trondheim (tidligere Trondheim Økonomiske Høgskole) har samarbeidet siden midt på 90-tallet. Det siste året har de knyttet seg tettere til hverandre. Sammen med Gjøvik og Ålesund vil de nå få svært spisse fagmiljø. Samtidig vil de få en unik bredde innenfor økonomi og teknologiledelse.

- Vi møttes allerede i februar for å se på mulighetene for samarbeid og samkjøring. Det har vært over all forventning positivt, vi merker ingen motstand noe sted, sier Rolfsen entusiastisk.

Hun sier miljøene utfyller hverandre, og at det er lite overlapping. Det eneste fagtilbudet som finnes alle tre steder er finans, men også her utfyller de hverandre.

Mer attraktive for studentene

- Ved mitt institutt vil studentene eksempelvis gjerne ha mer samfunnsøkonomi. Det får vi til allerede nå via Dragvoll-miljøet, men det vil bli enda bedre med en sammenslåing. På økonomistyring er vi tynt bemannet, men der har Handelshøyskolen et solid miljø, sier professoren.

Hun fremholder også at miljøene i Gjøvik og Ålesund ser at denne modellen vil gjøre dem mer attraktive for studentene. Det blir både et bredere og dypere tilbud – hos alle, mener Rolfsen, som nå håper på full støtte for gruppens forslag.

- Det er vanskelig å se for seg noen argumenter imot. Denne sammenslåingen er ønsket nedenfra på grasrotnivå i alle miljøene. Vi ødelegger ikke for noen andre, og egentlig passer vi ikke inn under noe annet fakultet heller. Også næringslivet i alle byene ønsker dette velkommen.

Innovasjon og entreprenørskap

Fagmiljøene trekker også linjer framover, og ser for seg at når de samler kreftene blir det økt fart i innovasjon og entreprenørskap. Kongstanken er å samle alle fagmiljø i Hesthagen, også nyskapingsmiljøene.

Rolfsen forteller at allerede i dag, med relativt tynn bemanning, er det slik at halvparten av studentene ved Entreprenørskolen begynner å jobbe i egne bedrifter når de går ut.

- Det er helt unikt. Og dét klarer vi med tre fagansatte. Med andre ord: Vi har et kjempepotensial for videre utvikling på dette feltet, sier hun.

Professoren understreker at de ikke skal bli en ren handelshøgskole. I sitt høringssvar har gruppen understreket at de tar opp i seg NTNUs hovedprofil og at de vil bli et fakultet for økonomi og teknologiledelse. 

- Et tett samarbeid med teknologimiljøene på Gløshaugen, også i fremtiden, er helt avgjørende for å lykkes med de høye ambisjonene våre, sier Rolfsen.