Oljeministeren etter- lyser akademikerne

TRONDHEIM/BERGEN: Regjeringens i øyeblikkets mest utskjelte statsråd har brukt den siste uken til å gjesteforelese på universitetene i Oslo, Tromsø, Trondheim, Stavanger og Bergen. Her har Ola Borten Moe turnert valgkamp, energikamp, stemmejakt og hodejakt - samtidig.

Ønsker akademia på banen

Ola Borten Moe sier denne typen forelesninger er svært viktig, fordi han får treffe både studenter og ansatte.

– Hva er din utfordring til oss forsknings- og utdanningsinstitusjoner? spurte Dag Rune Olsen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) på UiB i formiddag.

– Svaret er todelt. Noe går på fag, noe på debatt. Vi kan seismikk bedre i dag enn vi gjorde for 40 år siden, og jeg håper vi kan det enda bedre om 20 år. Det er mange utfordringer som skal løses, og der må forskning og utdanning være med, sa Sp-statsråden, som også etterlyser større akademisk deltakelse i det offentlige ordskiftet.

- Det har vært litt for stille fra akademikerne. Alt for få har for lenge fått definere virkeligheten, la Borten Moe til, som fikk en takk for det fra salen.

Tok utfordringene

I Trondheim åpnet han med å rose teknologene ved NTNU og Sintef for deres bidrag til å føre Norge i front på energiteknologi-feltet: Flerfase og LNG-teknologi på Snøhvit-feltet, Flerfase-teknologi på Ormen Lange, CO2-injeksjon på Sleipner og ScanWafers produksjon av silisium til solceller.

Den siste tidens heftige debatt tok full fyr da han lovet både Naturvernforbundet og Bellona kamp om verdensanskuelsen. Etter statsrådens mening har frontfigurene i miljøbevegelsen alt for lenge fått lov til å dominere miljø- og energidebatten.

- Jeg har bare tatt meg den frihet å møte den inkonsekvensen som finnes i det offentlige ordskiftet i Norge. Jeg er blitt beskyldt for å nærmest gå til krig mot miljøbevegelsen, men la meg slå fast at dette er feil, understreket statsråden.

Kan ikke si nei til alt

Han poengterte at flere vindmøller og flere strømkabler nettopp er følgen av satsing på fornybar energi.

- Vi er nødt til å ta konsekvensene av valgene vi gjør. Enkelte i miljøbevegelsen er mot fossile energikilder og mot kjernekraft. De er også i mot bygging av flere vindmøller på land og nye kraftlinjer – selv om de samtidig kjemper for fornybar energi. Det går ikke i hop! sa Borten Moe.

Han kalte dette en av de sterkeste konfliktlinjene i norsk politikk og at vi tydelig har fått demonstrert det den siste uka. Han understreket også at både næringen selv og akademia må bidra til virkelighetsforståelsen, i stedet for å overlate alt til miljøbevegelsen.

To tanker -samtidig

På UiB fikk han spørsmål om han virkelig trodde på det han sa.

– Mener du at vi skal møte klimaproblemene med å pumpe opp all olje og gass som ligger på havbunnen, spurte en fra salen.

– Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Hvis vi ikke leverer en vare verden har behov for kommer andre til å produsere den, for eksempel gjennom oljesand og kullkraft. Samtidig må vi være ambisiøse på egne vegne, svarte statsråden.

Én lyspære - enorm forskjell

På sin turné har han også presentert noen fakta vedrørende det store bildet i verden – som også speiler vår tids store energiutfordringer:

1, 4 milliarder mennesker har ikke tilgang på strøm, 2,7 milliarder bruker ved og kull til matlaging – og hvert år dør 1,5 millioner av disse på grunn av luftveislidelser. Videre har flere milliarder av de som har strøm, en mye lavere levestandard enn oss. Én lyspære kan gjøre en enorm forskjell. Den gjør dagen lenger og kan bidra til at flere får lest bøker og gjort lekser. Innen 40 år er vi ni milliarder mennesker på jorda.

Spørsmålet er hvordan vi kan møte dette, og samtidig innfri målet om å begrense den globale temperaturstigningen til maksimalt to grader innen 2040.

Må gjøre alt

Ministerens svar er at vi må gjøre alt. Samtidig som vi bygger ut og utvikler fornybar energi, effektiviserer og sparer, må vi sørge for at den fossile energien vi uansett trenger - produseres mest mulig energieffektivt og klimavennlig.

Han omtalte 2011 som et tidsskifte for fornybarsektoren. Norge har fått de klart høyeste forpliktelsene i hele EU/EØS-området, om en fornybarandel på 67 prosent. Dette betyr at behovet for kompetanse bare ville øke de neste årene. Behovet for nye hoder er allerede presserende. Norge mangler over 7 000 ingeniører.

- Det som først og fremst vil avgjøre om vi lykkes er dere, sa statsråden til NTNU-studentene.