Staten og Unio vil ha endringer:
Petter Aaslestad mener dagens lønnssystem er gått ut på dato
Både staten og Unio åpner for å gjøre store endringer i hovedtariffavtalen. Kanskje kan trange lønnsrammer stå for fall.
– I en del stillingskoder stanger man i et tak, som innebærer at man ikke får videre lønnsvekst fordi man har nådd det høyeste lønnstrinnet man kan få innenfor sin lønnsramme, sier leder av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, til Forskerforum.
Lederen av Forskerforbundet og hovedorganisasjonen Unios statlige forhandlingsutvalg ønsker å gjøre større endringer i hovedtariffavtalen i vårens tarifforhandlinger. Det kan innebære at dagens lønnssystem i staten blir forenklet. Aaslestad forutsetter at en forenkling av hovedtariffavtalen skal komme arbeidstakerne til gode. Særlig ønsker han å se på muligheter for å fjerne lønnstaket som mange ansatte opplever fordi deres stillingskode er plassert i en lønnsramme.
Totalt har hovedtariffavtalen 45 ulike lønnsrammer, hvorav flere ikke er i bruk lenger. Av stillingsgrupper som er i lønnsramme, er førsteamanuensiser, postdoktorer, førstelektorer, høyskolelektorer, universitetslektorer og bibliotekarer. Det innebærer at de har en maksimumsgrense for hva de kan få i lønn.
– Forhandlingssystemet har ikke vært vedlikeholdt de senere årene. Systemet har vært flikket på over lengre tid, og det har gitt noen underlige utslag. Det er for eksempel ganske vanskelig å skjønne at det laveste lønnstrinnet er 19. Det er et bilde på at ting har endret seg over tid, og gjør at avtalen i dag ikke fremstår som særlig logisk, sier Aaslestad til nettstedet.
– Når man ikke har vedlikeholdt systemet, har man viklet seg inn i noen sånne snåle ting. Det undergraver ideen bak lønnssystemet, og resultatet er et system som ikke er transparent. Det er en uærlig bruk av tariffsystemet.
Vi må se om vi kan finne andre måter å løfte grupper på.
Også statens personaldirektør Gisle Norheim er interessert i en forenkling av lønnssystemet i dagens hovedtariffavtale.
– Hovedtariffavtalen inneholder både en tekst og et forhandlingssystem som har vært der veldig lenge. Enhver tekst som har levd lenge, har behov for å moderniseres. Det samme gjelder for lønns- og forhandlingssystemet, som har vært noenlunde det samme siden 1990. Nå er det behov for å se på modernisering, ikke minst for å svare på statens stadige behov for omstillinger, sier Norheim til Forskerforum.
