- Pris for liberalitet

Fredag i forrige uke gjestet forskerne Barry Sautman og Yan Hairong ved universitetet i Hong Kong NTNU. De var invitert hit for å holde en gjesteforelesning om fredspristildelingen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Sautman og Hairong gikk til hardt angrep på Liu for å ha politiske holdninger som ikke gjør ham passende for en fredspris. – Liu er en krigshisser, mente Sautman og Hairong.

Hvorfor gjorde de det?

Professor Knutsen har hospitert ved Nobelinstituttet. Han har krigs- og fredspolitikk og internasjonal terrorisme som sitt spesiale. Knutsen var til stede på gjesteforelesningen. Han ønsker en diskusjon om fredsprisstatuttene velkommen, men stiller spørsmål ved Sautman og Hairongs motiver for denne gjesteopptredenen.

- Tendensiøs er en pen betegnelse på gjesteforelesningen deres. Når man lyttet til hva de sa, fikk man følelsen av at dette gjør de fordi de har noe å tjene på hjemmebane. For som Kinaeksperter ved universitet i Hong Kong er de avhengige av goodwill fra kinesiske myndigheter for å reise ut og inn av landet. Med denne turneen i Nobelprisens hjemland øker de sin politiske kapital i Beijing, tror Knutsen.

- Dette fungerte mest som et propagandatiltak på kinesiske myndigheters vegne.

- Begikk karakterdrap

Knutsen karakteriserer forestillingen deres som lite samfunnsvitenskapelig. – Det fungerte mer som en aktors tale i rettsalen – hvor man i stedet for å utvikle et vitenskapelig resonnement, samler sammen alt som fins av negative ting, og slynger dem mot tiltalte. Slik sett fungerte dette som et karakterdrap på Liu Xiaobo.

- De svertet ham. De slo ham i hartkorn med alt som var negativt – fra at han skulle likne på amerikanske neokonservative til at han står for “ukinesiske” holdninger.

Prisen farges av samtida

Derimot er det gode grunner for å ta opp til debatt i hvilken retning fredspristildelingene går, mener professor Knutsen.

- Tildelingene er blitt kritisert for å ha fjernet seg fra Nobels retningslinjer?

- Alfred Nobel ville at prisen skulle gå til det viktigste bidraget til fredsarbeid siste året. Den ble definert i tradisjonen fra Bertha von Suttner – personer eller organisasjoner som har bidradd til å redusere faren for krig i verden. Nobels testamente nevner spesielt bidrag til nedrustning, avspenning og praktisk fredsarbeid.

I årene løp er kriteriene utvidet, og prisen har tatt farge av sin til enhver tid skiftende samtid.

- Under den kalde krigen betonet man arbeidet for ytringsfrihet. Siden har man også lagt vekt på arbeid for en bredere meny individuelle rettigheter og på miljøarbeid. Alle disse i og for seg gode tingene er bakt inn i en liberal tenkning, som har fått legge premissene for fredspristildelingene. Fredsprisen har fått en klar liberal ideologisk profil med årene, sier Knutsen.

Vi vet for lite om Liu

Han ser på det som et stort problem at vi vet så lite om hva Liu Xiaobo faktisk står for – her er det flere som ikke har gjort jobben sin. Hva Nobelkomiteen visste om Lui på forhånd vet vi ikke; men norske journalister har gjort lite eller ingenting for å utfylle vår kunnskap om prismottakeren.

- Hva vi vet er at Liu er en frittalende person som sitter i fengsel for sine meningers skyld. Så kan man spørre seg om det er tilstrekkelig grunnlag for å gi en person fredsprisen.

Altså: I Lius – og Andrei Sakharovs – tilfelle fungerte fredsprisen som en pris for ytringsfrihet, mens den i tilfellet Wangarei Mathai primært ble en miljøvernpris. Tildelingen til president Obama året før var mer i pakt med Nobels kriterier – siden Obama, nærmest på egenhånd maktet å bidra til både nedrustning og til avspenning i det internasjonale politiske klimaet.

- Men behøver vi egentlig prisen lenger?

- Det synes jeg da!

- Hvilke krefter burde den i så fall gå til?

- En fredspris i vår tid bør gå til den som bidrar til å redusere de spenningene og krigene og bilegge de konfliktene som er typiske for vår tid. Det vil si interne konflikter og lokale kriger. Den kan gå til organisasjoner som arbeider for mekling eller et bedre forhandlingsklime for stridende parter. Eller til de som kjemper for å fjerne grunnlaget for rekruttering av barnesoldater. Det fins nok av gode formål, om det er fredsarbeid man ønsker å premiere, mener professor Torbjørn Knutsen.