Rattsø, Ap- og LO-topper enige om produktivitet

- Det er vanskelig å snakke ned Norge når temaet er produktivitet. Vi gjør ikke veldig mye galt. Trepartssamarbeidet i arbeidslivet, lønnsutjevningen, alles adgang til utdanningssystemet, tilliten og tryggheten som følger med heltidsjobber og faste ansettelser sikrer kompetansen hos norske arbeidstakere. Vi har felles forståelse av at produktivitet er viktig, og vi har vilje til omstilling, sa Rattsø.

NTNU-professoren leder regjeringens produktivitetskommisjon, som har lagt fram sin første delrapport.

Ulik vektlegging

Ulikheten mellom ham, Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson og Fellesforbundets leder kom mer til uttrykk gjennom hvilke deler av virkeligheten de la størst vekt på. Der Rattsø brukte store deler av hovedinnlegget sitt til å beskrive hvordan veksten i norsk produktivitet har avtatt, la de to andre større vekt på at norsk produktivitet ligger på verdenstoppen i utgangspunktet.

- Vi skaper 50 prosent mer per innbygger enn snittet i OECD, påpekte Marthinsen.

Og mens Rattsø snakket om fallet i produktivitetsvekst, viste han samtidig fram en graf som fortalte om 40 prosent vekst siden 1990.

Det var samarbeidskomiteen mellom LO og Ap i Sør-Trøndelag som hadde invitert til debatt i Folkets Hus, og et femtitall deltakere, hovedsakelig tillitsvalgte fra de to organisasjonene, hadde møtt fram.

Halsbrekkende

Rattsø slapp til først:

- Strengt tatt er det et halsbrekkende prosjekt å skulle utfordre til debatt om produktivitet, slo han fast innledningsvis.

Samtidig avviste han kontant å si noe om produktivitetskommisjonens sammensetning. Både fagbevegelsen og Arbeiderpartiet har gjort et poeng av at partene i arbeidslivet ikke har blitt invitert med slik de vanligvis blir. Marianne Marthinsen så i stor grad på sammensetningen av kommisjonen som et behov for å krisemaksimere, og mer enn antydet at Erna Solberg og Siv Jensen mangler forståelse for sentrale økonomiske sammenhenger:

- Den økende avstanden mellom utviklingen av reallønn og produktivitet skyldes ikke at produktiviteten har utviklet seg dårligere enn i andre land. Lønnsandelen av norsk verdiskaping er stabil, slo hun fast.

Hemmende reguleringer

Om alle tre innledere roste trepartssamarbeidet, så hadde Rattsø nok av utfordringer for framtidas arbeidsliv. Blant annet pekte han på hemmende reguleringer, svært stor klageadgang i blant annet bygningsbransjen, lavt utdanningsnivå i privat tjenesteyting og kanskje for stor vekt på innovasjon:

- Bare en fjerdedel av potensialet for produktivitetsvekst ligger i innovasjon. Jeg tror vi må vie større oppmerksomhet til de tre fjerdedelene som handler om adopsjon: Å ta i bruk innovasjon andre har skapt, sa han.

Rattsø gjentok også et punkt kommisjonen ser alvorlig på, nemlig svikten i utdanningssystemet, der frafallet i både videregående skole og UH-sektoren er høyt.

Problematisk måling

I debatten bet Rattsø seg også merke i Arve Bakkes fortid som produktivitetstillitsvalgt:

- Hvor er de produktivitetstillitsvalgte på NTNU og St. Olav? Vi trenger dem like mye i offentlig sektor, poengterte han.

Marianne Marthinsen tillot seg å problematisere akkurat det. Hun viste til at kvalitet i offentlig sektor til dels kan være vanskelig målbart, og faren som ligger i at det målbare blir viktig.

Marthinsen refererte en undersøkelse NTL har gjennomført om målstyring og tillit, der mange hadde svart bekreftende på følgende utsagn: «Arbeidsresultatene mine måles på en måte som gjør at jeg prioriterer annerledes enn jeg ville ha gjort ellers.»

Ikke bærekraftig

Arve Bakke konstaterte at fagbevegelsen har vært opptatt av produktivitet helt siden de første tariffavtalene for over hundre år siden. Han viste til arbeidsinnvandringen som forklaring på at produktivitetsveksten flater ut. Særlig innen bygg og anlegg erstatter billig, utenlandsk arbeidskraft norske arbeidere.

Innvandrerne bringer med seg en kultur med mindre evne til å ta ansvar. Dermed gjeninnføres gamle arbeidsledelsesmodeller, og produktiviteten faller, ifølge Bakke.

- Dette er ikke en bærekraftig utvikling, og vi må ikke innbille oss at dette er et forbigående fenomen. Vi trenger dem, derfor må vi utvikle en politikk for integrering, slo Bakke fast.

Blant annet derfor utfordret han Rattsø til å følge utdanningssporet videre. Bakke la også stor vekt på hvor viktig det er at folk er fast ansatt:

- Tryggheten som følger med er underkommunisert, og trygge ansatte er de mest produktive. Det viser forskningen, og det må du ta med deg videre, Rattsø, utfordret Bakke.