NTNU får totalt 3,3 milliarder kroner å rutte med neste år. I rene penger er det en økning på 0,9 prosent, men i realiteten er det en nedgang på 2,2 prosent.
- Et stramt budsjett, sier Inger Madsvåg, rektors controller ved NTNU.Frida H. Gullestad
Trude Bersvendsen, senirorrådgiver, avdeling for økonomi og eiendom ved NTNU.
- Statsbudsjettet for 2011 innebærer at samtlige fakulteter må endre rammene sine, sier NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen.
Alle enheter på NTNU får styrket pris- og lønnskompensasjonen noe. Nye studieplasser skal fordeles, og mye er ennå ikke avklart med hensyn til småforskmidler som skal gå direkte til institusjonene. Hele sektorens finansieringsmodell endres også fra og med 2012.
Utdanning fremfor forskning
Universitets- og høgskolesektoren har fått budsjettøkning på syv prosent, med en realøkning på 3,9 prosent.
Sammen med staben sin har økonomidirektør Frank Arntsen brukt dagen til å dechiffrere forslaget til neste års statsbudsjett. På en oppsummering i Rådssalen tirsdag ettermiddag stilte han seg i køen av dem som slår fast at Statsbudsjettet 2011 prioriterer utdanning fremfor forskning.
- Det er positivt at midler til grunnforskning er økt med 60 millioner kroner, men ellers er det vanskelig å se noen andre løft med hensyn til forskning, sier NTNUs tallknuser.
Realnedgang for NTNU
For NTNUs del er totalrammen på 3,3 milliarder kroner. I rene penger er det en økning på 0,9 prosent, men justert for pris- og lønnsstigning betyr det at det er en realnedgang på 2,2 prosent i budsjettet for neste år. Endringen kommer hovedsakelig på grunn av en forventet, periodisk nedgang i inntektene fra EU-prosjekter på vel 57 millioner kroner. Det er også satt av 58 millioner kroner mindre til utstyr på universitetsklinikken ved NTNU enn tidligere.
Midler til oppgradering av forskningsinfrastruktur er økt, men Arntsen understreker at det er langt igjen i forhold til behovet. En runde UA tok med dekanene ved NTNU i går, bekrefter også at det er store gap i forhold til innmeldte behov og det som er bevilget så langt.
Flere studentboliger, gode utdanningsmuligheter og styrking i basisbevilgningen er blinket ut som viktige saker for NTNU. Disse ønskene er innfridd, selv om ingen vet hvor i landet de 1 000 studentboligene skal bygges. Antall studieplasser økes med 2 200 over fire år, og det kommer en endring i finansieringen av lærerutdanningen.
Når det gjelder NTNUs visjon om å bygge en campus for fremtiden, ser det verre ut:
Regjeringen setter av penger til utstyr og inventar til fem byggepriosjekter. Ingen av dem er ved NTNU.
- Budsjettet innfrir ikke forventningene vi hadde til å utvikle en campus for framtiden. Det er ingen bevilgning her, bortsett fra prosjektmidler til NTNU Vitenskapsmuseet, fremholder Arntsen.
Nytt: Samfunnskontrakter
Controller Inger Madsgård fremhever at Regjeringen nå signaliserer et prøveprosjekt for samfunnskontrakter.
- Det er et nytt og interessant grep, sier Madsgård.
Utvalgte fagmiljø skal sammen med andre samfunnsaktører sørge for bedre gjennomføring av overordnede mål for sektoren.
Budsjettet for neste år viser at NTNU får best uttelling av samtlige syv universitet på studiepoengproduksjon, med 20 millioner kroner av totalt 82 millioner kroner.
På forskning derimot, har NTNU en nedgang, mens de andre har en økning. Nedgangen er på 57,6 millioner kroner. I følge Madsgård tar NTNU andeler via Forskningsrådet og på publisering, men taper andeler i forhold til EU-inntekter og PhD-produksjon.
- Dette handler også om periodisering i regnskapet. I forhold til den aktiviteten vi nå ser på EU-prosjekter, vil vi ta igjen dette, understreket seniorrådgiver ved Økonomi- og eiendomsavdelingen ved NTNU, Trude Bersvendsen.
Ny finansieringsmodell
Regjeringen innfører en ny finansieringsmodell, der begrepet basisbevilgning erstattes med langsiktig ramme og resultatuttelling. Studiepoengproduksjon, PhD-produksjon, vitenskapelig publisering og uttelling i EU og i Forskningsrådet skal beholdes som resultatindikatorer. Det innføres nye grep fra 2012, blant annet skal universitet og høgskoler som bidrar til doktorgradsutdanning men som selv ikke gir graden, få uttelling i finansieringssystemet.
- Vi ser vel en del grep som favoriserer høgskolesektoren i forhold til den nye finansieringsmodellen, sa Madsgård på dagens orientering.
