Rektor forundret over kritikken

I dette intervjuet svarer han på den sylskarpe kritikken fra Vitenskapsmuseets direktør.

NTNUs rektor starter med å si at han ikke har for vane å føre dialog med sine egne ledere i media.

- Vi har flere mer egnede kanaler og arenaer for å diskutere spørsmål om ressurser og prioriteringer ved NTNU, sier han.

Digernes takker likevel ja til et intervju for å korrigere det han mener er faktiske feil eller misforståelser (svarene er avgitt i skriftlig form, og bearbeidet videre av journalisten. red.anm.).

Magasinene er prioritert

- Det er ingen nyhet at en løsning på arealmangelen på Dragvoll er NTNUs førsteprioritet, og har vært det i mer enn ti år. Kunnskapsdepartementet har oppfordret NTNU til å ta initiativ for å løse magasinbehovene for Vitenskapsmuseet. Det har ført til at utbyggingen av magasin på Kalvskinnet står på andreplass på NTNUs prioriteringsliste, sier han.

- Hva vil NTNU med oss?

Det var i et intervju med UA denne uka at Axel Christophersen fyrte av en grusom salve mot sin egen eier. Han er svært bekymret for at Kalvskinnet blir nedprioritert og skadelidende når NTNU-ledelsen framover vil ha oppmerksomheten rettet mot campusprosjekt og samlokalisering. Han reagerer også på at Kalvskinnet er skjøvet ut av konseptvalgutredningen (KVU), og at signalene fra rektor til NTNUs styre viser at fokuset er på Dragvoll.

NTNU Vitenskapsmuseet trenger mer plass. Tidligst byggestart for «Kunnskapssenter Kalvskinnet» er i 2020. Magasinene er fylt til randen og museet bygger nå ned kirkekunstsamlinga for å få nok lagerplass.

I intervjuet med UA hevder han at NTNU ikke er sitt ansvar bevisst når det gjelder å ivareta et av landets eldste og største samlinger. Han trakk også fram et par eksempler på det han mener er likegyldig og uengasjert behandling av universitetsmuseet.

- Nå må NTNU avklare hva de vil med museet sitt. NTNU bør ha større ambisjoner på vegne av oss, slo museumsdirektøren fast.

Innbitt kamp - også for Kalvskinnet

Rektor Torbjørn Digernes kjenner seg ikke igjen i kritikken. Han peker på at en konseptskisse med magasinbehovet og et nytt vitensenter – som ikke er et NTNU-behov – ble spilt inn til departementet. Dette prosjektet har prioritet nummer to i campusplanen som NTNUs styre har vedtatt.

- På samme måte som vi har ført en innbitt kamp for å få gjennomslag på Dragvoll, har vi framholdt det akutte behovet for mer magasinplass ved Vitenskapsmuseet, sier han.

En egen KVU

Han opplyser at departementet overtok prosjektet og ga Statsbygg i oppdrag å utarbeide et skisseprosjekt for utbygging på Kalvskinnet. Det som har skjedd underveis i denne prosessen, er ifølge Digernes at KD har utvidet bestillingen til Statsbygg til å omfatte også det NTNU har kalt fase 2 for utviklingen av Kalvskinnet-campusen, som går betydelig lenger enn å møte magasinbehovet. Romprogrammet som har kommet ut av den prosessen, har ført til at prosjektet er blitt så stort at det krever en egen KVU. Etter at dette ble klart, har Statsbygg og KDs prosess stoppet opp.

- Å si at VM er skjøvet ut av utredningen er derfor positivt feil. Kunnskapsdepartementet har bestemt at det skal gjennomføres en konseptvalgutredning med det spesifikke formål å velge konsept for å løse plassbehovene for de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. De har så langt ikke initiert en KVU for Kalvskinnet-campusen, sier Digernes.

Må ikke utsette andre prosjekt

NTNU-rektoren peker på at det som eksplisitt står i styresaken, er at NTNU kontinuerlig må arbeide for at også de øvrige tiltakene i NTNUs campusplan må realiseres så snart som mulig.

- Det jeg har gjort i oppfølgingen, er å være tydelig på de premissene NTNU må legge til grunn for et eventuelt samlokaliseringsprosjekt. Et viktig premiss er at et eventuelt prosjekt for å gjenskape Dragvoll-campusens kapasitet i en bynær campus, ikke må skyve andre viktige campusbehov ved NTNU betydelig ut i tid. Ikke minst gjelder det magasinbehovene ved Kalvskinnet, som er et presserende slikt behov.

Ulikt syn på virkeligheten

- Christophersen sier at NTNU må avklare hva universitetet vil med museet, og at NTNUs behandling av museet er likegyldig og uengasjert. Hvordan ser du på denne kritikken?

- Jeg er først og fremst forundret over at Axel Christophersen og jeg kan ha en så ulik virkelighetsoppfatning. Igjen, jeg har lite lyst til å gå i en offentlig polemikk med en lederkollega, men noen tall og fakta kan kanskje tale for seg selv, sier Digernes.

Han viser til at NTNU siden 2006 har bevilget mer enn fem millioner kroner årlig fra rammebevilgninga til forvaltning av samlingene ved VM, gjennom Revita-prosjektet, i form av strategi- og omstillingsmidler. Dette er midler som kommer på toppen av den ordinære rammebevilgninga.

Gir også økonomisk støtte

I intervjuet med UA er VM-direktøren heller ikke fornøyd med at Vitenskapsmuseet må nøye seg med en skjønnsmessig tildeling av midler, mens fakultetene nyter godt av inntektsfordelingsmodellen. Han peker også på at fakultetene har tatt del i NTNUs realvekst de siste årene, mens museets bevilgninger har stått på stedet hvil siden 2005.

- Når det gjelder NTNUs budsjettmodell så har jeg overfor styret foreslått en økning av rammebevilgningen til VM som gjør at museet vil ha samme realvekst i sine budsjetter som det resten av NTNU på institusjonsnivå har oppnådd gjennom vår positive utvikling fra 2005, svarer Digernes.

Og minner til slutt om det han ser på som en støtte i særklasse:

- En garanti på fire millioner kroner til fjorårets store Afghanistan-utstilling kan muligens heller ikke tolkes som et uttrykk for likegyldighet og manglende engasjement?