Vi skriver januar 2012, og Torbjørn Digernes er på vei ut på oppløpssida som rektor ved NTNU. Juli neste år er det ugjenkallelig slutt. Det han skal få til, må han få til i år. Neste mandag og tirsdag kalles instituttstyrere, dekaner og andre ledere ved universitetet sammen til seminar på Oppdal. Da skal Digernes lede arbeidet med å meisle ut kursen som universitetet skal styres etter i året vi er inne i.
I dette intervjuet snakker han blant annet om:
- Kinesisk språks framtid ved NTNU
- Svakhetene ved KDs finansieringsmodell
- De to kulturene
- Sitt rektorats suksesskriterier
LES OGSÅ Torbjørn Digernes ny rektor
Åpner for fortsatt kinesisk
Sent i fjor kunne UA fortelle at emnene japansk og kinesisk henger i en tynn tråd. Vi spør NTNU-rektoren om hva han syntes om at disse to er foreslått lagt ned (sammen med italiensk), samtidig som han peker ut Kina og Sørøst-Asia som særlig interessant for NTNU i den globale sammenheng.
Digernes begynner sitt svar med å si at “du er inne på noe”, og fortsetter med å nøle seg fram til følgende formulering:
- Det sitter veldig langt inne å skulle gå inn fra sentralt hold for å styre på detaljnivå. Men det er muligens rett av det humanistiske fakultet å vurdere dette på nytt, ut fra reaksjoner fra omgivelsene.
Dette er ikke enkelt, å skulle mene noe om en sak det er opp til HF-dekan og fakultetsstyre å ta seg av.
- Det strir mot måten vi vil styre på, å skulle gripe inn overfor et fakultets faglige prioriteringer. Men om man vurderer potensialet disse fagene har, og responsen fra samfunnet om behovet, kan det være noe de tar inn i sin beslutningsprosess.
Deretter: - Så må jeg legge til at det er et viktig kriterium for disse små språkfagene at de også kan levere relevant forskning.
- Hvordan tenker du å bidra?
- Her vil jeg gjerne gå i dialog med fakultetet, og se på hva vi kan bidra med av omstillingsmidler.
Refser KDs modell
For kort tid siden bar Morgenbladets hovedoppslag tittelen “Humanistiske fag strupes”. Ved NTNU er forslag sendt ut på høring om at fagene KRL og allmenn lingvistikk skal legges ned, det samme også med de tre nevnte språkemner.
Digernes går noen år tilbake. - Humaniora er ikke alene om å oppleve svikt i studentrekrutteringen. Realfagene, for eksempel, har vært gjennom dette tidligere. Det er altså ikke uvanlig at studenttilstrømningen flukturerer over tid. Her er det at jeg har kritiske innvendinger til KDs finansieringsmodell, fordi den så ensidig lar pengene følge studentene. Men vi kan ikke bygge ned og opp lærerkrefter og andre faglige og fysiske ressurser i samme takt. Derfor trenger vi en modell for finansiering som bygger bro over bølgedalene. Dette har ikke regjeringen formådd å få til, og det er modellens største svakhet.
Det begynte med hvileskjæret
Det hele begynte med det såkalte hvileskjæret, sier han.
- I 2006 mente departementet at vi hadde tatt opp for mange studenter i åpne studier innenfor humaniora og samfunnsfag. Dermed ble 20 millioner trukket inn. Det naturlige ville vært for KD å si at, her får dere en viss sum for å utdanne et visst antall studenter, og overstiger dere det får dere betale selv. I stedet trakk man inn basisbevilgningen som er grunnlaget for å tilsette fast vitenskapelig stab. Dette medførte en langvarig svekkelse av Humaniora, som fagmiljøene sliter med ennå.
Når fagene nå har fått en svekkelse i søkningen, så går HF ned i en bølgedal.
Denne broen over bølgedalene i studenttilstrømningen burde kunne bygges gjennom en økning i forskningsproduksjonen, mener rektoren.
- Om der i perioder mangler studenter å undervise, kan burde faggruppene kunne flytte mer av innsatsen over på forskning, og øke inntekten gjennom dette. Men slik virker ikke KDs modell, sier Digernes.
LES OGSÅ Møt vår nye rektor
Siste dag 31. juli
Hans siste arbeidsdag på rektorkontoret er 31. juli neste år. For Digernes er dermed 2012 det siste, hele året han har til å nå sine mål.
- Du har nettopp gjennomført et strategiseminar for NTNUs ledelse. Hva er viktig dette året?
- Det er å iverksette vår overordnede strategi. Det gjelder internasjonal eksellens; utvikle tverrfagligheten innen utvalgte områder, og bygge robuste faggrupper.
- Betyr det at færre skal få mer, målt i penger til forskning?
- Slik kan du ikke si det. Vi ønsker at fagmiljøene skal utvikle tyngre forskningssatsinger gjennom samarbeid i større faggrupper. Når det gjelder tverrfaglighet, kan vi ikke bygge tverrfaglig virksomhet mellom alle enkeltfagområder. Antall fagfelt vokser – om hver faggruppe ved NTNU skal jobbe tverrfaglig med alle andre, får man en faktorial vekst, noe som er enda mye verre enn eksponentiell vekst. Vi må velge å utvikle et begrenset antall tverrfaglige akser.
- Hvilke tema er viktig?
NTNUs samfunnsoppdrag skal konkretiseres. Stikkordet fremfor noe er bærekraftig utvikling. Dette er globale problemstillinger. Bærekraftproblematikken skal gjennomsyre de fleste fag. Vi lever i en farlig verden, hvor de økonomiske indikatorene som brukes som grunnlag for beslutninger ikke fanger opp konsekvenser for langsiktig bærekraft - som virker inn på menneskets livsbetingelser om 50 år. Et eksempel er vann – når det gjelder olje og andre energikilder, fins alltid substitutter. Slik er det ikke med rent ferskvann. Det må vi ha, punktum. Da kan vi ikke uttømme disse ressursene.
En måte å velge de “riktige” tverrfaglige aksene, er å velge de som er viktige for å bidra til å løse de sammensatte samfunnsutfordringene vi ståt overfor.
3 kriterier for suksess
- Hva ønsker du at din rektortid skal bli målt på, med hensyn til suksesskriterier?
- Det er tre hovedkriterier: For det første å utvikle vår evne til å jobbe tverrfaglig, som jeg har vært inne på. Mitt mål er å bidra til å få ulike fagmiljø til å jobbe sammen om løsning av sammensatte samfunnsutfordringer. Det er en langsom og systematisk prosess. Jeg ønsker å styrke det tverrfaglige perspektivet ytterligere. Dette gjelder ikke minst innen utdanningsvirksomheten: Jeg vil at studentene skal bli eksponert for perspektiver fra flere enn fagområdet hun eller han har valgt, sier Digernes.
Den andre faktoren han nevner går på universitetets evne til å spisse eksellente fagmiljø, slik at de blir tunge nok til å levere forskning av høy internasjonal kvalitet.
- For det tredje dreier det seg om å styrke NTNUs rolle som innovator ytterligere. En av nøklene til å gjøre dette på lang sikt er å delta i utvikling av muliggjørende teknologier som bio- og nanoteknologi, en annen er å levere samfunnsrelevant utdanning og forskning.
- Late journalister
- Du fremhever internasjonal eksellense som et strategisk mål. Men NTNU gjør det fortsatt ikke noe bra på internasjonale rankinger, som for eksempel THEs. Hvor lei er du av å måtte stå skolerett og svare på spørsmål om NTNU og dets prestasjoner på diverse universitetsranginger?
- Rankinger er kommet for å bli. Vi har ikke noe valg, men må forholde oss til dem. For min egen del er jeg på evig jakt etter hjelpemidler for å gjøre NTNU bedre. I den grad det er sider ved disse evalueringene som gir meg nyttig innsikt, er det bra. Men der vi får dårlige vurderinger etter kriterier som fungerer tilfeldig og overfladisk, oppleves det som frustrerende.
Digernes nevner målingene av omdømme som eksempel på overfladiske og tilfeldige mål. Disse måler hva folk synes om universitetet. Når resultatene offentliggjøres, har slike kriterier en lei tendens til å virke selvforsterkende, i den grad folk synes dårlig om et universitet fordi det gjør det dårlig på omdømmemål.
Her kommer rektoren med et spark til journaliststanden.
- Mange av dine kolleger er for late. De gidder ikke sette seg inn i hva dette sier om oss som institusjon, og ikke minst – hva det ikke sier.
Vi gjør det ikke godt nok
Men visse forhold kommer man ikke utenom.
- Det er et faktum at vi ikke gjør det godt nok på THESs mål for vitenskapelig sitering, noe som er et godt mål på hvor relevant vår forskning er for forskerverdenen. Der ser vi at vi gjør det dårligere enn andre universiteter vi gjerne sammenligner oss med. Dette er fakta, og det ser vi på.
Innen teknologiområdet har han kandidatene klare: I Sverige fins Kungliga Tekniska Högskolan KTH, i Danmark DTU, Danmarks Tekniske Universitet, i Nederland Technische Universität i Delft.
Det finnes jo også rankinger der NTNU gjør det meget godt. Jeg vil spesielt nevne University-Industry Research Cooperation Scoreboard, som lages av Leiden-universitetet. Den måler sampublisering av forskning med næringslivet, som er relevant for et universitet som vi bidra til innovasjon. Her kommer NTNU på fjerdeplass i verden, med MIT på topp. Det er særlig det tette samarbeidet med Sintef som slår positivt ut.
Han understreker at på områdene medisin, humaniora og samfunnsvitenskapene må NTNU finne andre relevante universiteter å sammenlikne seg med.
Læringsmetodikk viktig
NTNU har i dag seks tematiske satsingsområder. Disse løper fram til og med 2013.
- Dette er et av hovedtemaene i den kommende lederkonferansen som i år holdes på Oppdal. Det blir starten på en prosess som kan gå det meste av året. Satsingsområdene vil bli nullstilt, og så skal vi tegne et nytt bilde, sier Digernes.
Det er i dette bildet rektoren ser for seg at man fokuserer fagfelt hvor tverrfagligheten forsterkes.
- Hva med læring – NTNU opprettet aldri noe tematisk satsingsområde innen læring og utdanning, som utgjør det andre benet et universitet står på.
- Jeg har sagt at vi behøver tydeligere fokus på vår læringsmetodikk. Det handler om hvordan vi bygger opp de pedagogiske metodene. Stikkord: Mindre kateterundervisning, mer gruppeundervisning, mer IKT-støttet undervisning, økt vekt på interaktiv dialog mellom underviser og student.
Dette handler altså om utvikling av pedagogikken, ikke utdanningen av pedagogene. Men det er likevel en sammenheng her, poengterer Digernes.
- Her er det en synergieffekt, mellom utvikling av pedagogikken og utdanning av pedagogene, som vi ikke har utnyttet.
De to kulturene
- Du har som ambisjon å bygge sammen universitetet. Hva da med “de to kulturene” – ved NTNU representert ved gløshaugianerne og dragvollianerne – som lever i beste velgående? I det minste om man anvender de to campusenes gjensidige raljering, i Under Dusken og andre steder, som indikator.
- Studenter uttrykker seg uten filter, slik har det alltid vært. Jeg vil si: Ja, det er to kulturer, og slik bør det være. Du lager ikke et bedre universitet gjennom å smelte sammen disse kulturene. Det dreier seg om ulike tilnærminger, og det er ikke slik at en av kulturene eier “det sanne” faglige perspektivet på samfunnsutviklingen. Hvor viktig og riktig et tett samarbeid på tvers av faggrensene er, ser vi ved suksessen til CenSES, det siste senteret vi fikk innenfor miljøvennlig energi. Her er det humanistenes og samfunnsviternes perspektiv på verdens energiutfordinger som er i fokus.
Upstairs and downstairs
Det fins en annen versjon av “de to kulturene” – den vitenskapelige og den (teknisk)administrative. Det fins ventelig ikke så rent få professorer, kanskje mange av dem her på Gløshaugen, som fremdeles tenker på de administrativt ansatte som “tjenerskapet”. Hva er dine tanker om det?
- Jeg ser på dette som en arkaisk måte å tenke på. Gjensidig respekt er viktig. Den faglige kvaliteten kan ikke utvikle seg uten et godt støtteapparat. Det må forskerne forstå. Jeg har forståelse for at forskere noen ganger synes det blir i overkant mye byråkrati, som har med diverse rapportrutiner og forvaltningemssig regelverk vi er pålagt å jobbe under. Men faktum er at NTNU den laveste andelen administrativt ansatte av de norske universitetene, opplyser rektoren.
Digernes åpner for at administrativt ansatte kan få flytte på seg gjennom jobbrotasjon, for å stifte nærmere bekjentskap med andre deler av universitetet, Slik innsikt vil gjøre det lettere å få til god samhandling.
NTNU skal ikke være helsefarlig
- Når du ser tilbake på NTNU gjennom året som var, er det noe som kjentes ekstra tungt?
- Det er én ting vi må ta på stort alvor: Når vi får arbeidstilsynsrapporter som tilsier at det kan være helsefare forbundet med å jobbe ved NTNU. Vi må beskikke vårt hus. Det har jeg tenkt en god del på i året som har gått. Jeg skal ikke påstå at jeg ble tungsindig: Men tanken på at NTNU som arbeidsted skulle være forbundet med helsefare – det kan ikke jeg som øverste leder være leve med – det må det tas tak i.
