"Rektors forslag fyller meg med dyp skuffelse"

- Rektors forslag som det nå foreligger fyller meg med dyp skuffelse. Men jeg er ikke veldig overrasket. Jeg har naturligvis hatt et håp, men erfaringene fra fusjonsgruppa for faglig organisering, hvor jeg deltok, tydet ikke på mye gehør for et utdanningsvitenskapelig fakultet – som er det alternativet som vi ved vårt fakultet har gått inn for helt siden før fusjonen ble vedtatt. Men så har det jo stadig vekk kommet sterke signaler fra Kunnskapsdepartementet som har gått i vår retning – senest fra statsråden i kontaktkonferansen i januar, hvor han sa at ”jeg forventer at dere som institusjonsledere setter lærerutdanning øverst på agendaen. Det er et strategisk ansvar, ikke bare for institusjonen men for nasjonen.” Dette er ett, av en rad sterke signaler om å styrke lærerutdanningen.

- Og disse signalene er ikke blitt fulgt opp i rektors tilråding til styret, slik du ser det?

- Det er vanskelig å tolke det på noen annen måte.

BAKGRUNN: Rektor vil ha åtte fakulteter

Alt er som før, med unntak av økonomene

- Hva er feil med forslaget, slik det nå foreligger?

- For det første at man bevisst lar være å ta et sterkt signal som har vært gitt så lenge. For det andre at man har valgt bort et utdanningsvitenskapelig fakultet til fordel for et økonomi- og ledelsesfakultet. Det har vært argumentert for at mest mulig skal fortsette som før, og for minst mulig tvang. Det er rasjonelle argumenter. Men prinsippet om frivillighet fravek man i og med fusjonen, og om det meste skulle fortsette som før kunne man jo spørre seg hvorfor man skal ha fusjon. Likevel har man valgt en løsning som er temmelig prikk lik den man hadde fra før, med det ene, store unntaket at man får et spisset fakultet for økonomi og ledelse. Så hvorfor gjør man det? Er det virkelig så viktig, ut fra fusjonsplattformen, ut fra NTNUs hovedprofil, og ut fra det faktum at landets sterkeste økonomifaglige miljø ligger i Bergen?

- Hvem blir taperne, om rektors forslag vedtas som det står?

- Til syvende og sist er det barn og unge i landet, fordi det ikke utdannes tilstrekkelig mange, og tilstrekkelig gode nok, lærere. Budsjettfordelingsmodellen kanaliserer pengene til fakultetene, og det er på fakultetsnivå man kan bedrive strategisk planlegging ut fra de økonomiske musklene man får anledning til å bygge. Det kunne vi gjort med et utdanningsvitenskapeligfakultet.

LES OGSÅ: - SV-fagene dårligere finansiert ved NTNU

Vil ikke ha rent profesjonsfakultet

- Du vil ha et rent profesjonsfakultet – men NTNU er et breddeuniversitet. Er det ikke naturlig med en miks innen alle fakulteter?

- Jo. Og det som lå inne i vårt forslag var ikke et rent profesjonsfakultet, vi ville ha inn tunge disiplinfaglige enheter. Så er det dessuten en misforståelse at vår profesjonsfaglige utdanning ikke har en disiplinfaglig substans. Det inngår en rad disiplinfag i alle våre lærerutdanningsløp. Mange forveksler oss nok med Program for lærerutdanning, og tenker vi er lik dem. Men vi har disiplinfag som substans i alle våre fag, og står for hele utdanningsløpet, fra første til siste år.

- La oss rekapitulere: Hvem er det dere ville være sammen med?

- Vi ville jo gjerne være sammen med pedagogene ved Institutt for pedagogikk og livslang læring. Og vi ville ha med oss psykologene, og sosionomene og barnevernspedagogene – alle som driver med læring og undervisning og dannelse innen ulike samfunnsinstitusjoner fra hjem, skole og barnehage, men også arbeidslivet. Så ville vi ha med skolelaboratoriet og matematikksenteret og flere til. Så hadde vi en plan B, som var å komme sammen med HF-fakultetet, alternativt NT-fakultetet, ettersom vi satser spesielt på realfaglærerutdanning. Men ikke SV-fakultetet, når det ikke får en sterkere utdanningsvitenskapelig profil. Et samlet humsam-fakultet ville også fungert.

Dyktige økonomer

- Kan du forklare meg hva som er så feil med å være sammen med samfunnsviterne?

- Om man skal tenke på mer enn det som gir minst mulig bråk for flest mulig mennesker, så er faglig identitet det viktigste prinsippet. Den vil det være vanskelig å bygge på et rent SV-fakultet.

- Hva er din forklaring på at rektors forslag blir seende ut som det gjør?

- Økonomene har vært veldig gode til å jobbe for sin sak - i fusjonsgruppen for faglig organisering var det heller ingen sterk argumentasjon for et eget økonomifakultet. De har nytt godt av en svært sterk støtte fra ”kundene” – fra næringsliv og bedrifter de samarbeider med. Vi for vår del har hatt sterk støtte fra rektorene i trondheimskolene, men det er en aktør som ikke har vært tillagt stor betydning i dette. Så er det jo sånn at man står mindre sterk alene. PLU ville også ha et utdanningsvitenskapelig fakultet en stund, men så ombestemte de seg. Det samme gjelder IPL. De er våre nærmeste faglige slektninger, men når de ikke vil være i hus med oss blir det vanskelig.

Feislått strategi

- Hva med deg – tar du noe selvkritikk for måten du har agert på?

- Ja, det gjør jeg.

- Hva har du gjort feil?

- Vi har ved drevet for lite lobbyvirksomhet. Vi har hatt gode relasjoner til kunnskapsministeren, og til rektorene i regionen, men disse aktørene er tydeligvis blitt tillagt mindre betydning. Vi har vært svært enig internt ved fakultetet, blant både studenter og ansatte, så jeg har virkelig følt at jeg har kunnet jobbe sterkt og klart for hva vi vil. Så er det sånn at jeg har skjønt at det har foregått et spill som jeg ikke har ønsket å ta del i. Det er mulig å si at resultatet viser at det var dumt – at det var en feilslått strategi.

LES OGSÅ: Håper på vedtak alle kan leve med
LES OGSÅ: Torvatn: "Det er nå det gjelder"