Riksrevisjonen og stempling: - For lite, for sent

Dette fremkommer i den nylig fremlagte rapporten fra statens revisor for regnskapsåret 2009.

Etter bortfallet av Særavtalen i 2007, gjennomførte Riksrevisjonen stikkprøver allerede i 2008 for å avdekke praksis for hvordan universitetene og høyskolene utbetalte overtid.

Manglende dokumentasjon fra ansatte for merarbeid var gjennomgående, avdekket revisjonen.

- Skyldes motstand i sektoren

Kunnskapsdepartementet påla virksomhetene å innføre tilfredsstillende systemer for tidsregistrering i 2009 med frist innen utgangen av året. Denne fristen er senere blitt utsatt til utgangen av første halvår 2010. Riksrevisjonen opplever at UH-sektoren drar beina etter seg i denne saken.

”Det er Riksrevisjonens inntrykk at utsettelsene har sin årsak i stor motstand i sektoren for å etablere nødvendige systemer som tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven og hovedtariff avtalen. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om tiltakene departementet har satt i verk for å følge opp og kontrollere virksomhetenes etterlevelse av regelverket, har vært tilstrekkelig.”

”Riksrevisjonen er av den oppfatning at tiltakene departementet har iverksatt for å bedre situasjonen har kommet for sent og at disse ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Konsekvensene av manglende oppfølging og kontroll er at flere virksomheter har utbetalt overtid i strid med statens regler.”

KD, på sin side, svarer Riksrevisjonen at de forholder seg til institusjonenes egen tidsplan, og vil følge opp situasjonen ute i sektoren.

Universitetene og høyskolene skal nå ha på plass gode nok systemer. Først neste års statlige revisjon vil fortelle om dette er tilstrekkelig for Riksrevisjonen.

Liten kontroll med bistillinger

Riksrevisjonen har også gjennomført en utvidet revisjon på utvalgte universiteter og høyskoler for å avdekke omfanget av bierverv og sidestillinger – deriblant ved NTNU.

Resultatene er ikke brutt ned på institusjon, men totalbildet viser at bijobber er utbredt blant vitenskapelig personal med til dels en langt høyere prosentandel innenfor normalarbeidstiden for hovedjobben enn regelverket gir adgang til (rundt 20 prosent).

Samtlige virksomheter manglet rutiner for kontroll av hvem og hvilke bistillinger det dreier seg om.

Offentlig register

Dette er en manglende åpenhet som kan representere en fare for at hovedarbeidsgiver blir skadelidende som følge av bierverv, påpeker statens egen revisjon.

Et offentlig register over ansatte med bistillinger eller andre roller utenfor universitetet, kan sikre en slik form for åpenhet.

Et slikt register ble diskutert ved NTNU på vårparten i år, men lagt bort, ifølge seniorrådgiver ved Personalseksjonen, Jens Petter Nygaard.

Pikant sak i Bodø

Ved Høgskolen i Bodø hadde en fakultetsleder også ansvaret for et Senter for prestasjonsutvikling under sitt fakultet. Dette senteret hadde et utstrakt økonomisk samarbeid med en lokal fotballklubb som etter hvert har fått alvorlige økonomiske vanskeligheter. Fakultetslederen var også styreleder for denne klubben.

Blant annet anviste fakultetslederen fakturaer fra klubben, senteret kjøpte tjenester fra fortballklubben og leide inn deres arbeidskraft. Da klubbens problemer meldte seg, moteregnet fakultetslederen ubetalte regninger med stadionreklame.

Høyskolen hadde ikke foretatt noen form for habilitetsvurdering.

”Vesentlige merknader”

Riksrevisjonen har ”vesentlige merknader” til flere av de mindre høyskolene, som sliter med å tilpasse seg statlige krav til virksomhetsstyring og regnskapsprinsipper. ”Vesentlige merknader” til økonomisk praksis og bokholderi er statsrevisjonens betegnelse for sterk kritikk.

Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og NOVA får denne tvilsomme merkelappen i Riksrevisjonens dokument 1, som blant annet stiller spørsmålstegn ved om Samisk høgskole i det hele tatt har en klar forståelse av elementær regnskapsskikk.

Arkitektur- og designhøgskolen har gjennom flere år hatt problemer med å følge opp bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, noe som for fjoråret resulterte i et negativt årsresultat.

NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring) har ”bevisst” lat være å følge statlige retningslinjer for regnskapsførsel. Et tilsynelatende positivt resultat for 2009 var egentlig et underskudd, mener Riksrevisjonen.