Satsing på eksellense skviser kvinner
Sveriges satsing på eksellente forskere har falt dårlig ut for kvinner. Kvinnelige forskere utgjør 20-30 prosent av forskerne innen naturvitenskap og medisin. Likevel fikk de bare 12,7 prosent av midlene innen disse områdene, viser fersk rapport.
I 2001 ble ideen om ”excellente” forskere lansert i en proporsjon til svenske Riksdagen. Det resulterte i en satsing på om lang 10 milliarder kroner frem til 2014 til spesielle ”excellensprogram”. Disse kan til en viss grad sammenliknes med våre SFF, Centres of Excellence.
I en rapport fra Delegasjonen for likestilling i Universitets- og høgskolesektoren har de tre forskerne Agnes Wold, Ulf Sandstrøm og Birgitta Jordansson undersøkt hvordan innføringen av disse programmene har påvirket fordelingen av midler til kvinnelige og mannlige forskere. Rapporten er dyster lesning for kvinner:
Likestilling gjort til intet
• Innen fagområdene medisin og naturvitenskap er nærmere 3 av 10 forskere kvinner, likevel får bare litt mer enn hver tiende kvinne (12,7 prosent) positivt svar på søknader om midler fra disse ekssellensprogrammene.
• Bare 15 prosent av søkerne er kvinner, noe som er langt lavere enn for andre utlysninger innenfor de samme områdene, med de samme finansørene.
• Innen området medisins ordinære utlysninger ved Vetenskapsrådet går 25-30 prosent av bevilgingene til kvinner, målt i antall søkere. Dette er i samsvar med andel kvinnelige forskere på feltet totalt.
• Det er mannlige forskere som i første rekke omtales som ”eksellente” og ”strategiske”, med ”sterke” forskernettverk.
• De siste 10 årenes forskningspolitikk har tilintetgjort de siste 20 årenes framskritt når det gjelder likestilling.
"Formår hun å lede et stort senter?"
De tre rapportskriverne lanserer flere mulige forklaringer på hvorfor det er slik.
Ofte etterspørres nettverk av sterke forskere, noe som færre kvinner enn menn har tilgang til. Muligens signaliserer utlysningstekster om ”directors” med ”strong leadership skills” og ”strong entrepreneurial acheivements” at det er menn man er ute etter, spekulerer de tre forskerne.
Dessuten blir topp kvalifiserte kvinner fra tid til annen bortsotert av de internasjonale bedømmerne. Om én kvinnelig søker het det blant annet at ”det er imidlertid ikke åpenbart at den foreslåtte direktøren formår å lede et stort senter og å rekruttere enestående forskere”. Hun fikk ikke tilslag, trass i at hun hadde best publikasjoner av søkerne.
Kjønnssammensetningen i dette internasjonale korpset av bedømmere er ikke kjent. En del kommer er rekruttert fra Kungliga Vetenskapsakademin, hvor 91 prosent er menn og gjennomsnittsalderen er 75 år.
Det er også slik at potten tilgjengelig for yngre forskere er vesentlig mindre, og andelen kvinner øker for de yngre alderskohortene.
UA kommer tilbake til forholdene ved norske SFF'er senere.
