- Det ser jeg på som meningsfylt. En oppgave man kan føle en forpliktelse overfor, slår Aaslestad fast.
Én uke etter at nyheten om at han er enstemmig innstilt til ny leder av Forskerforbundet, sitter professoren nydusjet i hjørnekontoret ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på Dragvoll. Sykkelturen opp bakkene fra Ila er unnagjort på 35 minutter, og han er tilfreds med at han rakk innendørs rett før silregnet satte inn.
Det første kapittelet i denne fortellingen startet en gang på vårparten. Sentralt plasserte personer i Forskerforbundet tok kontakt. De fortalte at han besitter en kompetanse som er så interessant og relevant at de mener han kan overta ledervervet etter Bjarne Hodne.
Nølte lenge
- Når du får slike henvendelser kan du ikke la være å forholde deg til det. Etter hvert tenkte jeg, til min overraskelse, at begrunnelsene de ga faktisk stemte, sier han.
Han har og har hatt mange roller på forskningsfeltet og i akademia. Han har vært dekan, er styreleder i Samkul og styreleder i Nokut – organet som kontrollerer kvaliteten i høyere utdanning. Han sitter i humaniorakomiteen til The European Science Foundation (ESF) og i styret for Holberg-prisen. Tidligere ledet han Fagkomiteen for humanistisk forskning i Norges forskningsråd.
Han sa ikke ja på flekken til de som spurte. Det ség langsomt lenger og lenger inn. Til slutt så langt at det ikke var noen vei tilbake.
Verden fra ny vinkel
- Jeg greide ikke finne noe avgjørende argument for at dette måtte jeg ikke finne på. Og så er det jo gøy å oppsøke, og tenke seg inn i, noe helt nytt. En klisjé kanskje, men det trenger faktisk ikke være mer komplisert enn det. Og; nå får jeg jo sett verden fra en annen vinkel enn jeg har gjort fra mine andre posisjoner på feltet.
Omtrent samtidig med at innstillingen ble kunngjort, seilte hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO Kristian Mollestad opp som utfordrer. Mollestad var en av de fire kandidatene valgkomitéen snakket med. Aaslestads manglende innsats i Forbundet til tross; Valgkomitéen kom enstemmig frem til at han var den «åpenbart sterkeste kandidaten, både ut fra personlige egenskaper, sektorkunnskap og forutsetninger for å posisjonere organisasjonen i sektoren."
Finne riktig retorikk
- Som leder av Forskerforbundet, hvor mye er man lobbyist for forskningens kår og hvor mye er man fagforeningsleder?
- Jeg ser ikke nødvendigvis noen motsetning. Det gjelder å finne den rette retorikken, og få til begge deler samtidig. Det blir spennende, sier han.
Gjennom å vise forskningens betydning, kan en stille krav om dens betingelser. Han mener det er en bedre strategi enn å kalle på en universell rettferdighet. Sier det er viktig å få frem hvor dyktige medlemmene er, og ikke gjøre det for stusselig.
- Vi snakker tross alt om 18 000 av landets skarpeste hoder, organisert i en veldrevet organisasjon med klare mål og strategier. Vi skal få frem styrken i det, kreve respekt for det vi besitter. Mange av våre medlemmer har landets lengste utdanning – tre pluss to pluss tre år i det nye løpet. Det er klart at utdanning må lønne seg – også økonomisk .
Betydningen av administrasjon
- Er det alltid mer penger som er svaret på utfordringene når man sitter i stoler som denne?
- Nei, det er ingen automatikk her. Det er mye i vår hverdag som ikke er direkte knyttet til lønningsposen. Arbeidsbetingelser, sammenhengende tid til forskning, unødvendig rapportering.
Petter Aaslestad erklærer at han er av den typen vitenskapelig ansatte som målbærer betydningen av god administrasjon.
- Enkelte av mine vitenskapelige kolleger har av og til gått langt i å nedvurdere administrativt ansatte. Jeg etterlyser ofte mer administrativ støtte for å fremme undervisning og god forskning. Det er viktig. Begge grupper jobber mot samme mål.
Mannen som ligger an til å bli Forskerforbundets nye leder er opptatt av dets uensartede medlemsmasse. De jobber i instituttsektoren, i muséer, akriver, i biblioteker og på sykehus. Han har også merket seg noen av kunnskapsminister Kristin Halvorsens første ord da hun møtte sektoren. Ministeren fant det viktig å fremheve at forskningen er sektorovergripende.
- Det trigger meg. Vi har medlemmer på så mange ulike arbeidsplasser. Å løfte bevisstheten om at vi er sektorovergripende blir spennende.
Ekstremt langsiktig arbeid
Aaslestad legger vekt på at det er ekstremt langsiktig arbeid han eventuelt er i ferd med å ta fatt på.
- Alle politikere snakker om hvor viktig forskningen er, og at den stadig blir viktigere. Men det er jo ikke dermed slik at de tar følgen av det de sier. Forskningsforbundet er en politisk aktør i forsknings-Norge, og jeg vil bidra til å styrke den posisjonen ytterligere, sier han.
Han er også forsiktig med å legge for stort trykk på hvor mye en leder skal kunne utrette. Forbundet har et styre, en generalsekretær og et førtitalls ansatte som besitter stor kompetanse.
- Jeg skal jo ikke gjøre dette alene. Jeg liker å forholde meg til store strukturer, og er ikke så god på detaljer. Det har jeg rett og slett ikke hode for.
Valget kjennes riktig
Petter Aaslestad satser på at det lar seg gjøre å jobbe fem-ti prosent med vitenskapelig arbeid ved siden av. Det morsomste han gjør er å skrive, men han innser at bøkene nok må komme ut mindre hyppig når man går løs på nye, tunge verv.
Han leter litt i bokhylla. Unnskylder seg med at han har bedre orden i bokhylla hjemme. Der er alt alfabetisk ordnet. Plukker ut deler av produksjonen: «Patient as text» som kom på norsk i 1977 og er blitt en klassiker. «Narratologi», som er en innføringsbok for studenter i litteraturvitenskap. Han er ekspert på og har skrevet magisteroppgave og bok om forfatteren, regissøren og poeten Samuel Beckett. I doktorgraden sin tok han for seg forfatteren Jonas Lie, og han har skrevet boken «Dømt til Kunst: Jonas Lies romaner, 1884-1905».
- Men altså: Nå, når vi snakker om det å skulle lede Forskerforbundet, så kjenner jeg at jeg gleder meg til å ta fatt. Jeg er vel vitende om at jeg har tatt et valg. Og at det kjennes riktig.
