Slår et slag for samfunnsfag

Hvem skal tale samfunnsfagets sak, spør professor Hilde Gunn Slottemo ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i en kronikk i Klassekampen. Hun hevder at myndighetene satser for lite på samfunnsfaget og etterlyser utdanningspolitikere som argumenterer for hvor viktig dette faget er.

I skyggen

Politikerne har i de siste årene vært opptatt av å styrke norsk, matematikk og engelsk. Ifølge Slottemo har samfunnsfaget kommet i skyggen. I dag er faget ikke-obligatorisk, og består som valgfag og frivillig fordypning ved lærerutdanningene.

Regjeringas krav om masterutdanning for lærere har heller ikke styrket fagets posisjon, ifølge HINT-professoren. Lærerutdanningene må bygge opp mastertilbud innenfor minst to av de prioriterte fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samisk før eventuelt andre mastertilbud kan vurderes.

Forklare, reflektere, diskutere

Hilde Gunn Slottemo frykter derfor at det blir tilfeldig hvor mye samfunnsforståelse nyutdannede lærere har når de begynner sin yrkeskarriere.

«Om noen år frykter jeg at dette vil merkes på norske elevers kunnskap og kompetanse, med den følge det vil kunne ha for deres samfunnsengasjement som voksne», skriver historikeren i kronikken.

Hun argumenterer for at samfunnet trenger lærere som kan forklare konfliktene i Midt-Østen eller den historiske bakgrunnen for situasjonen i Ukraina. Noen må reflektere sammen med elevene om hvordan velferdssamfunnet og arbeidslivet fungerer og endres, og det er helt avgjørende at de diskuterer miljøutfordringene og mulige løsninger på dem med ungdommene.

«For å lykkes med dette, trenger vi kunnskapsrike, samfunnsbevisste og reflekterte samfunnsfaglærere, skolefolk med god og grundig skolering i historie, samfunnskunnskap og geografi», skriver hun.