Slåss for å bevare styrene

(Saken er oppdatert)

- For meg handler dette om medbestemmelse. Jeg mener at et styre har en helt annen seriøsitet ved seg enn et råd eller et utvidet ledermøte.

Det sier førsteamanuensis Tim Torvatn, som også er varamedlem i NTNUs styre.

Sammen med Anne Charlotte Torvatn, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning 5-10 og bachelor i tegnspråk og tolking, har han skrevet en ytring i UA om saken. De to har også startet en underskriftskampanje som skal gå fram mot endelig styrebehandling av saken den 7. desember.

- Det selvsagte og aller viktigste argumentet for fortsatte styrer er at det er den eneste formen som gir ansatte og studenter reell medbestemmelse, skriver de to.

12 år med ulike modeller

Bakgrunnen for saken er at institutter og fakultet ved NTNU de siste 12 årene har hatt ulike varianter av styring i ulike perioder. I 2005-2009 bestemte styret at fakultetene og NTNU Vitenskapsmuseet skulle ha råd. I perioden etter det, ble fakultetsrådene erstattet av styrer. Det var også normalordningen ved instituttene, men det var også åpnet for at dekanen kunne godkjenne råd eller andre medvirkningsordninger. Dette førte til at 20 institutt hadde styrer, mens 32 hadde råd eller andre medvirkningsfora. I perioden fram til 2017 er det fortsatt styrer ved fakultetene, mens man praktiserer ulike ordninger ved instituttene.

Nå fører fusjonen til et behov for å rydde i dette og finne mer permanente løsninger i nye NTNU. Noe av problemet er at 12 år med ulike erfaringer med ulike modeller ikke er systematisk vurdert, dermed finnes lite kunnskap å bygge beslutninger på.

Institutter uten styrer eller råd?

I notatet til siste styremøte erkjenner rektor at det er delte oppfatninger om hva som er best på fakultetsnivå. "Fra ledelsesperspektiv er en rådsordning god, mens fra et medbestemmelsesperspektiv mener mange at et styre med beslutningsrett er det riktige", heter det.

Om instituttnivået heter det at kvaliteten i medvirkningen er avhengig av god ledelse, og ikke så mye av formelle styrings- eller rådsorganer. "Ut fra en slik betraktning kan et forslag være at instituttene verken skal ha styrer eller råd", skriver rektor.

Bør først undersøke hva som fungerer

I sitt innlegg i UA trekker de to blad Torvatn fram Rokkan-rapportens oppsummering, som de mener peker klart i retning av at styrer er det beste. Der heter det blant annet «At noen opplever en svekket faglig ledelse henger også sammen med at styrene på institutt- og fakultetsnivå er tatt bort og erstattet med råd. De ansatte føler ikke at de har innflytelse på beslutningene som tas gjennom rådene».

- Det stilles spørsmål ved grunnlaget for de påstander dere kommer med i innlegget, og om dere har har undersøkt hvordan utvidet ledergruppe faktisk fungerer rundt omkring på NTNU. Har dere det?

- Det er et interessant poeng. Kanskje vet vi for lite om hvordan de ulike praksisene faktisk fungerer på NTNU, sier Tim Torvatn.

Han poengterer at det ville vært mest interessant om man faktisk undersøkte dette før styret skal vedta en modell. Rokkan-rapporten som er det nyeste av samlet kunnskap på feltet, er 8 år gammel. Den ble bestilt av NTNUs styre, og en del av mandatet var å si noe om bruken av råd eller styre for fakulteter og institutter.

- Slik vi forstår det, er det universitetet selv som setter dette på agendaen nå. Da må man kunne sette tidsplanen selv, og gi seg tid til å undersøke hva som virker og hva som ikke gjør det. Det er tross alt en sak som vil ha sterk påvirkning på de ansatte, mener førsteamanuensen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Del av New Public Management

I innlegget viser de to til at ”Der all litteratur på området trekker frem at ledere blir bedre av å ha et aktivt styre, ser utrederne altså ut til å ha den oppsiktsvekkende og nokså enestående ideen at styrer er et HINDER for utøvelse av god faglig ledelse".

De skriver også at utvidede ledermøter verken gir informasjonsmuligheter eller demokratisk forankring. ”I stedet fremstår de i stedet for ansatte og studenter som svarte bokser som det kommer noen mer eller mindre tilfeldige beslutninger ut av”.

I en større sammenheng, mener Torvatn at også denne saken henger sammen med New Public Management-trenden. Nylig skrev professor emeritus ved NTNU Michael Jones et innlegg om manifestet som ansatte ved universitetet i Aberdeen har utarbeidet for et demokratisk universitet. Jones oppsummerer manifestet som en kommentar til det som skjer ved NTNU. Blant annet sikter han til muligheten for at styrer og råd ved instituttene kan bli nedlagt og erstattet med rådgivende organer.

Sender ukloke signaler