Alle steiner skal snus i arbeidet med å få ned andel midlertidig ansatte i sektoren. Både Storting og regjering gikk i dag langt i å antyde at institusjonene tøyer loven for mye. Tora Aasland krever nå adferdsendring av institusjonene.
Andelen midlertidige er godt over gjennomsnittet selv når man ser bort fra rekrutteringsstillingene. Det er noe som ikke stemmer. Statsråd Tora Aasland spurte seg hvilke lovhjemler institusjonene bruker for å anvende midlertidighet i ansettelser.
- Noen strekker kanskje loven for langt, sa hun under interpellasjonen på Stortinget i dag, torsdag.
Systemet med rekrutteringsstillinger er både nødvendig og ønsket fra regjeringens side, understreket Aasland.
Hvorfor andelen blant funksjonærene er så høy, var et mysterium for hele det politiske spekteret i Stortinget i dag.
Aasland spør seg også om hvordan universitetene hjemler bruk av vikarer i teknisk-administrative stillinger. Dette er en stillingsgruppe uten de særskilte unntakene som faglige stillinger opererer under.
FrP-representant Tord Lien hevdet andelen midlertidige i denne stillingsgruppen er på 17 prosent nasjonalt.
- Da må man lure på om situasjonen bunner i et misbruk av lovverket, sa han.
Tøffere tider i vente for universitetene
NTNU og de andre universitetene kan vente seg tøffe krav fra departementet i tiden framover. Tildelingsbrevet som følger årets budsjettmilder inneholder ifølge statsråden forventninger om at institusjonene må vise hva de har gjort for å få ned andelen ”lausunger”.
Manglende aktivitet på dette området vil bli tatt opp av eieren gjennom styringsdialogen. Aasland understreket at departementet kun er en tilrettelegger, og at det endelige ansvaret ligger hos institusjonenes ledelser.
Tord Lien krevde også at Kunnskapsdepartementet slår ned på institusjoner som ”lufter” faglige ansatte.
Tjenestemannsloven under debatt
Aasland har også forpliktet seg selv politisk gjennom et særskilt utvalg hun etablerte i mars. Sammen med partene må utvalget komme frem til konkrete tiltak, og statsråden må følge opp med iverksettelse.
- Hvis det viser seg at det trengs grep som må involvere Stortinget, som for eksempel lovendringer, vil jeg selvsagt komme tilbake til denne forsamlingen, sa hun.
Kan det være et alternativ å endre Tjenestemannsloven, slik at universiteter og høyskoler opererer under de samme betingelsene som privat næringsliv, antydet Svein Harberg (H), som var interpellanten bak debatten i Stortinget i dag.
Siste borgerlige regjeringen – med Kristin Clemet som forskningsministrer – så på dette kontroversielle forslaget, men støtte på flertallsmuren i Stortinget.
Det paradoksale er ikke at private har konkurransefortrinn på lønn når det gjelder rekruttering av doktorander, men at de også har det på jobbsikkerhet, mente Arbeidspartiets Tor Brenner.
Tjenestemannsloven er normalt ansett som et god ivaretakelse av ansattes arbeidsbetingelser, men lovens intensjon og dens praktiske utøvelse er ikke nødvendigvis samsvarende.
Aasland utelukker ikke endringer i loven, om det skulle bli nødvendig. Nødvendig kan det bli om det er dette utvalget peker på.
Utvalget ”Tall og tiltak” skal gjøre en kartlegging av antallet midlertidig ansatte, finne verstinger og bestinger blant institusjonene, samt lansere forslag til tiltak. Men institusjonene selv må gjøre jobben.
Å svekke Tjenestemannsloven ligger neppe fremst i SV-statsrådens verktøykasse med politiske tiltak. Aasland nevnte under replikkvekslingen muligheten for å opprette et system - ved hjelp av Norges forskningsråd - hvor hver enkelt midlertidige forsker får forelagt et definert karriereløp fram mot fast stilling. Dette for å forplikte institusjonene, og for å sikre ansatte en bedre forutsigbarhet i karrieren.
Svein Harberg kunne konkludere med at partipolitisk kjekleri i alle fall ikke er det høyeste hinderet i denne saken.
