Professoropprykk:
Strengere krav til habilitet
Ved opprykk til professor bør lederen av bedømmelseskomitéen ikke komme fra samme institusjon som søkeren. Onsdag tar NTNUs styre stilling til en rekke utfyllende bestemmelser til dagens forskrift.
I tillegg gjør de nye bestemmelsene det klart at det skal mye til for at det ikke blir oppnevnt et komitémedlem fra et annet land.
Hvem skal bedømme
I september 2010 vedtok NTNU-styret å revidere «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.»
Styret ba samtidig administrasjonen om å «utarbeide kriterier/veileder for å ivareta kvaliteten ved oppnevning av sakkyndige ved opprykk.»
Siden den gang har de fire største universitetene i fellesskap utformet et utkast til utfyllende bestemmelser. I Rektors notat til Styret blir det foreslått at NTNU gjør disse bestemmelsene til sine.
Vil unngå for tette bånd
I den nåværende forskriften heter det i punkt 10 at bare ett medlem av bedømmelseskomitéen kan være fra søkerens egen institusjon. Dessuten skal komiteen, så langt det lar seg gjøre, ha et medlem fra et annet land.
Den utfyllende bestemmelsen til dette punktet stiller strengere krav til sammensetning og habilitet.
Ifølge bestemmelsen kan problemene være at båndene mellom komitéleder og søker blir for tette:
« Lederen av komitéen vil kunne ha stor innflytelse på komiteens arbeid, kanskje mer jo færre søkere som skal vurderes. Det vil dermed være uheldig om det er faglig eller sosial nærhet mellom leder og søker, slik det ofte kan være dersom leder og søker er ansatt ved samme institutt».
Samtidig ser forslagsstillerne det som en fordel at det er en nærhet mellom lederen av bedømmelseskomitéen og det organ som oppnevner lederen. Dette kan gjøre arbeidet mer effektivt.
Ifølge notatet vil den beste løsninga være at komitélederen og søkeren ikke kommer fra samme institusjon, og at en mer teknisk administrator sørger for god framdrift.
Medlem fra annet land
Den utfyllende bestemmelsen presiserer også at komitéen blant annet må sørge for at det vitenskapelige nivået samsvarer med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder.
Videre slås det fast at et komitémedlem fra et annet land vil være et viktig bidrag til dette, og at terskelen for ikke å ha med et slikt medlem bør være høy og gjøres rede for:
«I de tilfellene slikt medlem ikke oppnevnes, bør det forutsettes at det redegjøres for hva som er gjort for å sikre seg utenlandsk medlem, og hvorfor en ikke lykkes.»
LES OGSÅ: Personlig opprykk – utfyllende bestemmelser
