Strømmen ønsker seg kjempefakultet

Teknologiutdanningene ved de tidligere høgskolene foreslås som institutter under det nye fakultetet.

Fagmiljøenes meninger blir avgjørende når ny fakultetsstruktur ved NTNU skal vedtas i februar. Andre høringsrunde er avsluttet, og en rekke miljø og grupperinger har sagt sitt. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) og Fakultet for Teknologi (ved tidligere HiST) ønsker begge smal struktur der hovedtyngden av teknologifagene er samlet i ett fakultet.

Høgskolefakulteter som institutter

Avdeling for Teknologi, økonomi og ledelse i Gjøvik ønsker seg også smal struktur. Det er ikke publisert noe høringssvar fra Avdeling for marin teknologi og operasjoner i Ålesund, men også de skal ønske dette. UA har foreløpig ikke fått klarhet i hva Avdeling for ingeniør- og realfag i Ålesund anbefaler.

- Et veldig viktig poeng for oss er at de aktuelle fagmiljøene sitter rundt samme ledelsesbord. Koblingen mellom fagfeltene vil bli stadig viktigere fremover, spesielt i forhold til det grønne skiftet. Da står vi sterkere sammen, både med koordinert arbeid opp mot næringsliv og forvaltning og i felles strategiplaner, handlingsplaner og personalplaner, sier IVT-dekan Ingvald Strømmen til UA.

IVT-fakultetet mener modell M1 (se faktaboks) er best, og begrunner det med at den sikrer god strategisk handlekraft og nasjonalt fotavtrykk på ingeniørfag. Strømmen sier et enstemmig fakultetsstyre står bak anbefalingen, samt at samtlige ti institutter, foruten energi- og prosessteknikk, går for smal struktur.

Fakultetsledelsen foreslår at instituttene/avdelingene ved de tidligere høgskolene bevares. Det vil si at avdelingene ved HiG og HiÅ blir beholdt som institutter i nye NTNU, og at Fakultet for teknologi ved HiST går samlet inn som et institutt i det nye fakultetet.

LES OGSÅ: Svarene blir avgjørende for ny fakultetsstruktur
LES OGSÅ: Ålesund og Gjøvik blir ikke egne fakulteter

Vil ikke splitte miljøer

- I starten bør man ta personalmessige og stedlige hensyn. Hvis vi starter med å splitte opp fagmiljøene nå, like etter fusjonen, vil det kunne få negative konsekvenser. Det er hovedårsaken til at vi ikke vil prioritere ”fag møter fag”-modellen, sier Strømmen.

IVT er ikke helt fornøyde med modell M1, og foreslår en tilpasning. Dette er at elektroteknikk (elkraft og teknisk kybernetikk) legges til fakultetet for ingeniørvitenskap og arkitektur, og dermed flyttes fra Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.

De ønsker i utgangspunktet at alle ingeniørfag samles i et fakultet, men innser at det må være en balanse i forhold til hvor omfattende organisasjonsendring som bør tas allerede på fusjonstidspunktet, ifølge høringsuttalelsen.

LES OGSÅ: SVT deles i læring og økonomi og ledelse
LES OGSÅ: Indøk vil heller til teknologene

Ønsker sammenslåing av institutter

Det eksisterende IVT-fakultetet har 10 institutter av ulik størrelse (fra 14 til 114 årsverk til undervisning, forskning og rekrutteringsstillinger). IVT-ledelsen ser for seg en restrukturering som vil ende opp med færre institutter. Samlet vil derfor et nytt ingeniørvitenskapelig fakultet etter forslaget kunne få 10 – 12 institutter. De skal ha en maksimal størrelse på 100 – 150 årsverk til undervisning, forskning og rekrutteringsstillinger.

- Blir et eventuelt stort teknologifakultet tilsvarende gamle NTH?

- Nei, nei. Det er helt feil. Dette blir ikke gamle NTH. Vi foreslår et fakultet for naturvitenskap, matematikk, informatikk og elektroteknikk, og et fakultet for ingeniørvitenskap og arkitektur. Sammen blir kanskje disse to fakultetene noe som kan tilsvare gamle NTH, men i tillegg så får vi jo bachelorutdanningene fra de tidligere høgskolene i det nye teknologifakultetet, sier Strømmen.

LES OGSÅ: Vil unngå konkurrerende fagmiljøer

- Større fakulteter, større strategisk evne

IVT har en lang rekke begrunnelser for at det er best å samle ingeniørfagene under én felles ledelse. Den omfatter blant annet at felles ledelse gjør NTNU bedre rustet til å håndtere problemstillinger som krever innsats fra flere av de klassiske ingeniørfagene, enklere å arbeide med tematiske tverrfaglige satsinger og enklere kommunikasjon med næringsliv og forvaltning. IVT-ledelsen mener også at det internasjonale samarbeidet vil forenkles, og viser til at en samling av ingeniørfagene vil være et skritt i retning av en ”school (faculty) of Engineering”, slik de har både ved MIT og UC Berkley.

- Ønsker dere smal struktur fordi det er modellen der dere får samlet teknologimiljøene, eller er det bra for resten av NTNU også?

- Det er mange av argumentene for samlingen av teknologimiljøene som gjelder for de andre fakultetene også, uten at jeg skal gå inn på detaljene i det. Størrelsen har helt klart betydning, og vi mener større fakulteter gir større strategisk evne. Uansett hva vi ender med skal vi samarbeide godt, men vi mener koblingen blir bedre i et stort fakultet.

- Hva er negativt med få og store fakulteter?

- Endringskostnadene er nok en god del større da bred struktur er mye mer likt det vi har i dag. Det kommer til å kreve mye å få det på plass.

LES OGSÅ: Glede, spenning og frykt for lengre vei til ledelsen
LES OGSÅ: NTNU-administrasjonen skal designes på nytt
LES OGSÅ: Spente på det faglige utbyttet
LES OGSÅ: Vil opprette eget fakultet for utdanning