- Studieavgift også i Norge

I dag avholder NTNU styremøte ved Karolinska Institutet, hvor dets direktør og styremedlem ved NTNU, Karin Røding, er vert. Møtet holdes i en atmosfære preget av at svenskene innfører egenbetaling for studenter utenfor EØS-området. – Situasjonen vil bli uholdbar for Norge, og man vil bli nødt til å følge etter, er Rødings spådom.

Regjeringen Reinfeldt la i vinter fram forslag om innføring av studieavgift for utenlandske studenter som kommer fra land utenfor EU og EØS-området. Forslaget, som først og fremst rammer land fra Kina, India og den 3. verden allment, fører til at det enkelte universitet elelr høgskole må dekke utgiftene selv. De vil beløpe seg på et hundretalls tusen kroner per student per år, og det vil bli opp til det enkelte lærested om man vil kreve full egenbetaling eller om man velger å dekke deler av kostnadene selv. Ventelig vil de fleste kreve at studentene betaler alt selv.

Til UA forklarer statssekretær i det svenske utdanningsdepartementet, Peter Honeth, regjeringens beslutning slik:

- Antallet utenlandske studenter øker jevnt og trutt. Det er ikke rimelig at svenske skattebetalere skal finansiere utdanningene for kinesiske og indiske studenter.

- Billig = dårlig

Sverige vil skaper et sted mellom 500 og 600 millioner kroner på å innføre egenbetaling. Men Honeth benekter at det er pengesparing som er årsaken til beslutningen.

- Formålet er først og fremst å heve kvaliteten på studentene man rekrutterer. Det vanlige er at de gode lærestedene koster deretter. Vi risikerer at virkelig gode studenter tror våre tilbud er for dårlig fordi det er gratis. Man mistenker at det er noe i veien med kvaliteten på våre utdanningsløp fordi vi ikke tar oss betalt, tror Haneth.

Statssekretæren kan i farten ikke komme på noe vesteuropeisk land som ikke tar seg betalt. – Norden har hengt etter i utviklingen. Først kom Danmark, nå følger vi etter. Dette er den naturlige utviklingen, sier han. Danmark innførte egenbetaling i 2005.

- Uholdbar situasjon

KI-direktør Karin Røding støtter vedtaket om innføring av egenbetaling. Hun tror utviklingen er uavvendelig.

- Norge kommer til å innføre studieavgifter som i Sverige. De studentene som ikke lenger har råd til å studere her hos oss vil søke seg til Norge i stedet, tror Røding.

- Da vil situasjonen etter hvert bli uholdbar for dere, og man vil bli nødt til å innføre en tilsvarende ordning.

Så langt vil ikke statssekretæren gå. Likevel:

- Norge har ikke så stort volum på utenlandsstudentene som vi har. Men jeg tror denne diskusjonen vil komme hos dere også. Når denne ordningen er innført hos oss, vil dere merke et visst trykk.

Helsvensk campus?

Mens KI bare har et fåtall studenter som kommer fra land utenfor EØS; er situasjonen en helt annen ved Kungliga Tekniska Høgskulan. Så er da også KTHs rorektor Eva Malmstrøm Jonsson ved KTH er blant dem som har tatt til orde mot innføring av en slik studieavgift.

- Vi vil få en mer ”svensk” campus. Dette går stikk i strid med hva som er den globale trenden – økende internasjonalisering, hvor studenter fra alle verdenshjørner studerer sammen. Det er viktig at morgendagens ingeniører møter det globale arbeidsmarkedet allerede mens de er studenter, sier Malmsrøm Jonsson.

I Sverige kommer omkring 10 000 studenter fra utlandet utenfor EØS-området. Av disse studerer om lag 3000 ved KTH. Prorektoren bekrefter at man forbereder seg på drastiske endringer fra og med høstterminen 2011, som følge av vedtaket.

- Ved enkelte utdanningsløp kommer 80-90 prosent fra land utenfor EØS. Slike utdanninger vil kunne bli nedlagt.

- Vil bli tøft

Til en viss grad kan stemningen karakteriseres som ”brace before impact”.

- Det bil bli tøft i den første tida. En rekke utdanningsinstitusjoner vil gå harde tider i møte. Ikke minst fordi myndighetene er sparsom med kompensasjonen for bortfall av studenter, sier hun.

Regjeringen har stilt 90 millioner kroner til rådighet som stipendmidler for utenlandske studenter som vil hit, hvorav 30 millioner er forbeholdt studenter med dårligst råd. Det blir ikke mye per institusjon, fastslår både Røding og Malmstrøm Jonsson.

Til dette svarer Honeth: - Så var heller ikke meningen med disse 90 millionene at de skulle kompensere fullt ut. For da ville man jo bare flyttet utgiftene over på en annen statlig budsjettpost.

KTHs prorektor Jonsson tror de institusjonene som har den høyeste forskningsinnsatsen og som ligger i de store byene vil bli vinnerne når det nye systemet innføres. KTH jobber hardt for å komme i best mulig posisjon.

Et av tiltakene er å gå sammen med Karolinska Institutet om å ansette egne agenter for rekruttering av studenter i India. Disse agentene skal informeres om aktuelle utdanningsløp ved de to institusjonene, og ha til oppgave å lete etter gode og riktige studenter.

Seg selv å takke

Statssekretær Honeth er helt på det rene med at institusjoner som KTH vil få betydelige problemer når egenbetaling innføres fra kommende høst. Men han går langt i å fastslå at man har seg selv å takke.

- KTH valgte å satse på slike masterløp selv om man visste at egenbetaling ville kunne bli innført. Man har tatt en kalkulert risiko, og da får man et problem.

- Dette blir noe i retning av et jordskjelv for sektoren?

- Det kan man godt si. Men hensikten var å sette UH-sektoren under et visst press, for å la dem profesjonalisere seg. En del av institusjonene har vært ganske fri for slikt press over lengre tid.

- Hva med risikoen for å ende opp med ”svenske” campuser?

- Jeg tror ikke det vil skje. Umiddelbart vil vi oppleve en vesentlig nedgang, men etter noen år vil dette regulere seg.