NTNU tar mål av seg å være internasjonalt fremragende, og sammelikner seg gjerne med søsterinstitusjoner som Kungliga Tekniska Høgskolan og Chalmers. Norsk forskning lar seg gjerne evaluere av eksperter fra utlandet - med i beste fall blandet resultat. Det siste året er to bredt anlagte evalueringer offentliggjort, utført av kolleger fra våre to nærmeste naboland.
På et annet, politisk plan opplever vi nå at norske utlendingsmyndigheter griper direkte inn overfor blant annet NTNU og utviser stipendiater fra Iran - mens svenske universiteter styrer suverent med sine. Tilfeldig - eller kan man ane underliggende forskjeller?
Karing Røding er en efaren svensk universitetsleder, og hun er inne i sin andre periode som eksternt medlem av NTNUs styre. Dette intervjuet skal ikke handle om iranske studenter men om akademisk tradisjon i de to landene. Hvor like er vi?
Autonomi
- Om man ser på situasjonen med et tilstrekkelig stort overblikk, er likhetene det man får øye på, poengterer Røding. Begge lands akademia er dominert av noen få, store universiteter, med en rad små og mindre rundt om kring.
Om man går tetter på, åpenbarer imidlertid seg noen vesentlige forskjeller.
- En ting er autonomien. Svenske universiteter og høgskoler gikk i gjennom en stor frihetsreform i 1993, hvor institusjonene fikk overlatt mye ansvar for økonomi og indre forvaltning. Jeg er usikker på om norske universiteter nyter samme grad av frihet, sier Røding.
Industrinasjon
Det går også et vesentlig skille når det gjelder de to landenes industrielle historie.
- Sverige er en gammel industrinasjon. Vi har hatt et stor behov for teknisk utvikling, som går langt tilbake. Den historikken er annerledes hos dere. Jeg pleier å si at, tenk om de to landene fremdeles var én nasjon – da hadde dere hatt oljen og vi den industrielle kompetansen. Ulikt Norge, har svenske industriselskaper hatt en tung drive i å anspore til forskning og utvikling. Det kunne bli en kraftfull kombinasjon i et globalt perspektiv. Her tror jeg svenske forskere har hatt et fortrinn, sammenliknet med norske kolleger.
- Mener du at norske universiteter er mer detaljstyrt?
- Ja, det er min opplevelse. Jeg tror det er derfor NTNUs styre møtes såpass ofte. De fleste svenske universitetsstyrer møtes 4-5 ganger i året, mens i dette styret er det nærmest månedlige møter, selv om man også her prøver å samle opp litt. Det er rett og slett mange beslutninger som er lagt på styrenivå. I det svenske systemet har rektor et større egenansvar. Hos dere må langt flere beslutninger legges fram for styret.
Så mange møter
- Hva var det første som forundret deg, etter at du stilte i ditt første styremøte ved NTNU?
- Det var nok dette, at vi skulle møtes så ofte. Det skulle jeg naturligvis sjekket ut, da jeg takket ja. Jeg trodde det var som i Sverige.
- Du sitter selv som universitetsrektor. Når tenker du, qua styremedlem ved NTNU, at dette skulle jeg aldri lagt fram for mitt eget styre?
- Et eksempel er studieporteføljen. Som rektor legger jeg budsjettet fram for mitt styre, og så vedtas det.
Røding poengterer at hun ikke synes sakene som legges fram for NTNU-styret er ”konstiga” – det er bare så mange av dem, og de kan bli for detaljerte.
- Det blir også vanskelig for meg som eksternt styremedlem å skulle mene noe om ulike studieprogram – jeg kan naturligvis, på et overordnet nivå, spørre om hvorfor vi har så mange program innen et felt: Men ellers så er det universitetets ledelse som vet best. Gjennomstrømning og rekruttering, det er noe styret kan mene noe om, slår Røding fast.
- Det høres ut som du mener det svenske systemet er mer effektivt?
- Marit Arnstad, Per Kristian Foss, Morten Loktu og nå Svein Richard Brandtzæg har vært dyktige til å holde styreforhandlingene på et overordnet, strategisk nivå. Jeg vil vel si at vi i Sverige har vært mer vant til å holde oss der.
Imponert over styret
- Hva synes du om Styret som arbeidsfellesskap?
- Jeg er imponert over NTNU-styrets arbeid, det er min generelle refleksjon. Jeg synes systemet med ansatt rektor og ekstern styreleder er et eksempel til etterfølgelse. Så er det sånn at i svenske universitetstyrer er de eksterne representantene i flertall. Så vil jeg si at de norske studentrepresentantene jeg har truffet på gjennom mine 4-5 år er ”mycket påleste” – de har gjort hjemmeleksa si og de er kunnskapsrike. De holder et høyere nivå enn svenske studentrepresentanter, vil jeg si.
- Synes du det er for mange interne representanter i norske styrer?
- Ikke nødvendigvis for mange, men jeg vi ha en annen relasjon. Jeg synes de eksterne skal være i flertall, for da sikrer man at diskusjonen holdes på et strategisk nivå, i sedet for å havne ned i respektive fagfelt.
Danskene fokuserer
Hvorfor gjør svenske og danske universiteter det såpass mye bedre enn norske på de globale rankingene?
- Penger, og måten de anvendes på, er en viktig del av forklaringen, sier Røding.
- De danske universitetene har til dels gått forbi de svenske. Der er det enorme fokuset, det vi kaller lange penger, særs viktig. At et lite utvalg universiteter bevilges vesentlige summer i en 8-10 års periode, hvor man får tid til å bygge seg opp.
- Men NTNU ligger langt bak, ikke bare DTU (Danmarks Tekniske Universitet), men også Kungliga Tekniska Høgskolan, Chalmers og flere?
- Ja, men her tror jeg forklaringen ligger i den lange tradisjonen med en forskende industrinasjon, med Volvo, Saab, Scania, flere til – store industriselskap som har behøvd en tung og høyt presterende forskningsfront for å holde seg i spiss. Sverige har hatt 4,5-5 prosent av sin BNP avsatt til forskning, nå er den nede i 3,6-3,7, fordi flere av de store industriselskapene har flyttet sin FoU-virksomhet ut av landet. Fremdeles holder den seg høy, sier hun.
Til sammenlikning lå Norges samlede FoU-innsats på 1,65 prosent i 2012
Karolinska Institutet stiller i en særklasse her, i og med at det er det eneste universitetet med en egen nobelkomite. Alfred Nobel bestemte at prisen for medisin/fysiologi skulle deles ut av en komite utnevnt av KI. Dette økte universitetets prestisje voldsomt.
- KI er et forskningsuniversitet. Om lag 85 prosent av ressursene går til forskning, resten undervisning. Det blir resultater av slikt.
Teknisk publisering bra!
- Er det noe du har tatt med deg fra NTNU-styret inn i jobben som universitetsrektor her?
- Jeg kan fremheve ett felt særskilt: Når det gjelder publisering på det teknologiske området, syntes jeg det var meget interessant å høre dekan ved VIT-fakultetet, Ingvald Strømmen, fortelle at man har jobbet meget hardt for å endre vår publiseringstradisjon. For ellers er tradisjonen slik jeg erfarer den, at man heller legger resultater fram på ulike konferanser enn å publisere dem i vitenskapelige tidsskrift. Strømmen var klar på det ikke er godt nok. Det forteller jeg videre til mine ansatte på området.
