Kløften mellom Dragvoll og Gløshaugen handler om kultur – men også om ressurstildeling, framholder økonomiprofessor og prodekan for forskning ved SVT-fakultetet, Torberg Falch.
I det følgende understreker Falch at han i første rekke uttaler seg om situasjonen for de samfunnsvitenskapelige disiplinene, selv om han oppfatter at det også i større eller mindre grad gjelder for Det humanistiske fakultet.
Hovedkonklusjonen er som følger:
Forskjellene øker
- Nedprioriteringen har økt i styrke.
Dette er det mest alvorlige når det gjelder SV-fagenes stilling ved NTNU, slik prodekan Falch, ser det. NTNU har alltid vært et profesjonsuniversitet, hvor disiplinfagene er nedprioritert. Men denne slagsiden øker i styrke.
Falch viser til den ferske rapporten utført ved Senter for økonomiske studier, ”Universitetenes finansiering av disiplinfagene. En sammenligning av sju disiplinmiljøer ved NTNU og universitetene i Bergen og Oslo”. SØF-rapporten er utført av Jan Morten Dyrstad og Ivar Pettersen. Den viser at både samfunnsvitenskapene og naturvitenskapene prioriteres langt lavere på NTNU enn ved universitetene i Oslo og Bergen.
- Hos oss underviser hver vitenskapelige ansatt typisk 15 studiepoeng per semester, mens det normale ved campus Gløshaugen er 7,5 studiepoeng.
Rapporten fra SØF konkluderer med at økninger i bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet knyttet til disiplinfagene ved UiB og UiO, har ført til tilsvarende økninger fra de respektive universitetene til disiplinfagene. Det gjelder ikke for NTNU.
- Her har det vært nominell nullvekst de siste årene, til tross for reell vekst i aktiviteten, fastslår økonomiprofessoren.
Sagt med andre ord: SV-fagene ved NTNU har ikke fått ei krone mer den siste fireårsperioden.
- Dermed har de økte bevilgningene fra KD gått til andre fagområder. Pengene går i stedet til andre deler av NTNU, sier Falch.
Han bruker eget institutt som illustrasjon:
- Ved Institutt for samfunnsøkonomi var det i 2005 nesten 19 studenter for hver professor eller førsteamanuensis. I 2015 er forholdstallet endret til nesten 24 studenter per professor/førsteamanuensis. Dette utgjør en stor endring, og er mye høyere enn i Oslo og Bergen.
- Hvilke konsekvenser får dette?
- Det er uunngåelig at det gir mindre tid til forskning. Når undervisningspresset er så stort, og blir større, sier det seg selv at et sted må man ta tida fra.
- Men også dere har 50 prosent forskningstid?
- På papiret har vi det. Men den reelle tida til forskning ligger nok vesentlig lavere for mange, sier Falch.
Kan gå ut over undervisningen
Forskningsinnsatsen er ikke det eneste som man risikerer blir skadelidende i den skvisen samfunnsvitenskapene er havnet i, advarer prodekanen.
- Det er reell fare for at det også går ut over undervisningen. Det er ikke noe man liker å snakke høyt om – men det sier seg i grunnen selv at når man underviser dobbelt så mange studiepoeng så kan man ikke ha samme studentoppfølging. Blant annet blir vi nødt til å velge enklere undervisningsløsninger i en del situasjoner og det blir krevende å innføre innovative undervisningsformer fordi det som oftest krever ekstra tid, sier han.
- Studentene ser selvfølgelig at det er mindre oppfølging på Dragvoll enn på Gløshaugen og Øya. Det at NTNU prioriterer åpent slik, tror jeg er med på å forme studentenes oppfatninger slik de er dokumentert i masteroppgaven til Cecilie Dahl Rian. Studentenes spissede synspunkter er i tråd med NTNUs prioriteringer.
Ingen kultur for selvskryt
Falch mener det er tendenser til av SVT-fakultetet er blitt brukt som en melkeku for det øvrige NTNU.
- Det har vært kjent at her produserer man mange studenter for pengene – penger som kan brukes til å subsidiere andre deler av NTNU, som ledelsen anser som viktigere å prioritere.
- Men kunne ikke dere ved SVT-fakultetet gjort mer for å forhindre at denne situasjonen oppsto?
- Ja, det er klart. Men det er krevende å bli hørt når man er utenfor hovedprofilen. Det er ingen kultur for selvskryt og gladnyheter innen våre fag. Man overdriver ikke egne resultater fordi man vet at en sak alltid har flere sider.
- Så da kan dere skylde dere selv?
- I noen grad er svaret ja.
Falch iler imidlertid straks til og viser til Leiden-rankingen, som i motsetning til andre globale rankinger rangerer institusjonene utelukkende etter vitenskapelig kvalitet.
- Her kommer Dragvoll-fagene ved NTNU meget respektabelt ut. Rankingen skiller mellom ulike fagområder. Fagområdet samfunnsvitenskap og humaniora er bedre enn NTNU-gjennomsnittet. Vi er gode først og fremst fordi noen artikler siteres mye av internasjonale fagfeller. Enkelte miljø hevder seg fremragende bra til tross for ressurssituasjonen.
Hovedprofilen er grei
- NTNU har teknologi og naturvitenskap som hovedprofil, da er det vel ikke så rart at disse områdene får mest penger?
- Hovedprofilen er ikke noe problem. At våre fag utgjør en prosentmessig mindre andel av universitetet sammenliknet med Oslo og Bergen, er slik det skal være med NTNUs hovedprofil. Men NTNU må ha samme høye ambisjoner for alle fagområdene universitetet har. Slik ser det ikke ut i dag, sier Falch.
Han viser til berømte tekniske universiteter som MIT og ETH:
- De fagene de holder seg med, holder høy kvalitet uansett disiplin. Det skyldes at forsknings- og undervisningsbetingelsene ikke er svakere for ansatte utenfor teknologifagene. Slik bør det være også for hele NTNU.
Forholdet mellom studenter og ansatte ved Institutt for samfunnsøkpnomi (kilde: DSB/Torberg Falch).
