- Slik jeg ser det i dag, ligger situasjonen meget godt til rette for én, samlet institusjon for høyere utdanning for hele Midt-Norge, mener Svein Lorentzen.
- Politisk situasjon vil presse fram spørsmålet
Han tenner en brannfakkel: Stemningen blant rektoratene ved NTNU og høyskolene for å i det hele tatt debattere spørsmålet om fusjon, er ikke på Lorentzens side for øyeblikket, mener han selv.
Svein Lorentzen har sittet to perioder som de ansattes representant i NTNU-styret. Hans gjenervervede rolle som vanlig professor gjør at han så føler seg ”mer fristilt” – som han selv uttrykker det – til å igjen ta opp den kontroversielle debatten rundt fusjon.
Det er ingen hemmelighet hvor NTNU-veteranen personlig står i fusjonsspørsmålet: Allerede for fem år siden tok han til orde for en sammenslåing av Hist og NTNU. Den gangen ble invitten ganske effektivt slått tilbake.
- Jeg er fullstendig klar over at dette i dag er en ikke-sak i NTNU-styret, men jeg tror denne problemstillingen uansett vil presse seg fram over tid.
Fusjonsfeber herjer landet
Han tenker på hva som skjer i resten av landet for tiden: Stort og smått av høyskoler posisjonerer seg i forhold til å danne større enheter – med tanke på å oppnå universitetsstatus i nær framtid. Midt-Norge er snart en eneste hvite flekken på kartet.
Bevegelsene i akademia skjer på bakgrunn av politiske signaler som Kunnskapsdepartementet har sendt ut i kjølvannet av Stjernø-utredningen. Tora Aasland ser helst at institusjonene selv finner fram til frivillighetsløsninger som takler svakhetene ved UH-strukturen av i dag. Tanken er at eieren vil belønne slike bestrebelser i framtiden.
- Derfor synes jeg det er noe merkelig at ledelsene ikke engang vil ha debatten på agenda. Hva som vil skje om fem-ti år, om vi fremdeles insisterer på å sitte dørgende stille, er ikke godt å si.
Den Trønderske Modell
Han erkjenner utfordringene dette vil medføre i forhold til NTNUs strategiske mål om spissing av forskningsmiljøer og internasjonal rangering. For eksempel vil relativ nedgang i andel førstestillinger ved en sammenslåing vanskelig la seg forende med NTNUs internasjonale forskningsambisjoner, erkjenner professoren. Likevel:
- Hvor lenge kan NTNU betrakte seg selv som en drivkraft for hele regionen uten å diskutere arbeidsdelingen i regionen før eier eller politikere stiller spørsmålet for oss, spør Lorentzen.
”Den Trønderske Modell” – med fokus på faglig kompatibilitet og integrering, framfor geografisk desentraliserte regionsuniversiteter, fungerer meget godt, ifølge blant andre prorektor Berit Kjeldstad. Spesielt har lærerutdanningssamarbeidet høstet godord. Midt-Norsk Nettverk over overordnet organ for samarbeidet, forankret i toppen av de trønderske institusjonene. Tora Aasland har lagt merke til modellen. Ikke overraskende, støtter Lorentzen seg til denne prorektorens vurdering.
Motvillige rektorer
Lorentzen leder et utvalg som lager et strategisk veikart for lærerutdanningen på masternivå for hele regionen. Nylig la utvalget, bestående av NTNU, Høyskolene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og Dronning Mauds Minne Høyskolen, fram et en foreløpig rapport.
Utvalget tok et halvt skritt utenfor sitt mandat da det skisserte opp full fusjon mellom de fire institusjonene som en mulig vei inn i framtiden. Da utvalgets arbeid ble presentert for rektorene på Hell, vakte dette punktet mer debatt enn selve rapporten, ifølge skoleprofessoren.
- Rektorene brukte bortimot tre kvarter på å sette tre streker under at dette ”appendikset” i den foreløpige rapporten ikke åpnet for debatt om fusjon. Høyskolene understreket dette.
Lorentzen presiserer at ingen har "lent seg" på utvalget.
- Grunnen til at vi i utvalget likevel valgte å ta med dette punktet, er de åpenbare utfordringene som ligger i å få til samkjørte systemer for mastergradsutdanning all den tid universitetet og høyskolene har ulike regler for opptak, karaktersetting, studentregistrering, akkrediteringer og høyst forskjellige typer av støttesystemer. En eller annen form for institusjonell fusjon av masterprogrammene ville selvsagt overkommet disse byråkratiske hindringene.
- Om rektoratene selv hadde disponert arbeidet, tror jeg ikke betraktningene rundt fusjon ville overlevd redigering av rapporten, spekulerer Lorentzen.
Prorektor Berit Kjeldstad kommenterer overfor UA at rektoratet foreløpig ikke har diskutert rapporten, og vil derfor heller ikke kommentere noen deler av den. Kjeldstad selv var ikke tilstede på Hell-møtet.
Følger mandatet
- Det er viktig for meg å understreke at rapporten kommer til å levere nøyaktig det rektorene ved de fire institusjonene har bestilt, og innenfor det mandatet vi har fått. Vi skal skissere veien framover innenfor dagens institusjonelle rammer.
Sist da en fusjon mellom NTNU og HiST var på den offisielle agendaen, hang saken tett sammen med samlokaliseringsplanene. En sammenslåing med dagens HiST-campuser, ble en uoverkommelig geografisk barriere for daværende rektor ved NTNU, Eivind Hiis-Hauge:
- Jeg har alltid snakket varmt for et samarbeid mellom fagmiljøene ved NTNU og HiST. Organisatorisk samarbeid har derimot vært lite aktuelt foreløpig. Det blir en helt annen sak hvis vi får til en geografisk samling rundt Gløshaugen. Da kan det tenkes at HiST kan innlemmes som et eget fakultet. Dette er en lite forlokkende tanke med den store geografiske spredningen som er i dag, sa Hiis Hauge til Universitetsavisa i 2005.
UA-kommentar: Skal vi danse?
