Teknologi-campen er helt i tråd med loven

Det er konklusjonen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, som i oktober i fjor mottok en klage på NTNUs rekrutteringstiltak rettet mot jenter.

Positiv særbehandling

LDO mener tiltaket oppfyller vilkårene for positiv særbehandling i likestillingsloven, som også er helt i tråd med NTNUs argumenter i saken. Loven åpner for positiv særbehandling av ett av kjønnene, dersom det er i samsvar med lovens formål og fremmer likestilling.

Det kreves et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå, og «hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere».

I sitt tilsvar var NTNU klare på at ulempen for de som ikke blir invitert oppveies, slik loven tilsier. I dette tilfellet skjer det ved at bedret kjønnsbalanse er til fordel for studiene, mener universitetet.

LES OGSÅ: Fullt forsvar for Teknologi-camp

Ikke fnugg av tvil

Ombud Sunniva Ørstavik er ikke i tvil om at tiltaket fremmer lovens formål. Hun legger til grunn at kvinnelige studenter er klart underrepresentert ved IKT-studiene ved NTNU spesielt og i bransjen generelt.

I uttalelsen heter det at NTNU i tilstrekkelig grad har dokumentert at Teknologi-camp for jenter har en positiv effekt på kjønnssammensetningen ved IKT-studier ved NTNU.

Tiltaket er også egnet til å fremme likestilling i et bredere perspektiv, mener Ombudet. Dette fordi det kan bidra til bevisstgjøring av kjønnede utdannings- og yrkesvalg og bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.

Bryte ned stereotypier

Universitetet har hele tiden argumentert med at tiltaket retter seg mot det kjønnet som står svakest og som er dårligst representert.

Teknologi-camp er markedsføring rettet mot mot jenter i videregående skole. Hensikten er å bryte stereotypier om at det kun er menn som studerer og jobber innen IKT. Målet er å øke jenteandelen ved de femårige masterstudiene i datateknikk, elektronikk, kommunikasjonsteknologi og teknisk kybernetikk, samt det 3-årige bachelorprogrammet i informatikk. Samtlige av IKT-studiene har en jenteandel som er lavere enn 30 prosent.

På campen får de informasjon om studiene, møter studenter og ansatte, og deltar på forelesninger og workshops. Det vektlegges særlig møte med kvinnelige studenter, forskere og ledere i næringslivet.

Også styreleder ved NTNU, Svein Richard Brandtzæg, har gått ut og forsvart jentecampen.

Kjønnspoeng ikke vurdert

Det var daværende elevrådsleder Robert Einarson ved Malakoff Videregående skole som, på vegne av seg selv og medelever, ville at LDO skulle forklare innhold og virkning av Teknologicamp. Han mente det er diskriminerende at jenter som søker enkelte linjer ved NTNU får tilleggspoeng, i tillegg til at han stilte spørsmål ved om Teknologi-camp for jenter er likestilling.

I første omgang nøyde LDO seg med å vurdere spørsmålet om lovligheten av campen. Spørsmålet om lovligheten av kjønnspoeng er ikke berørt i den ferske uttalelsen som nå er kommet fra ombudet.

Oppveier ulempen for menn

Ombudet mener at det begrensede omfanget, sett opp mot den positive effekten det har hatt, tilsier at at tiltaket oppfyller vilkåret om såkalt forholdsmessighet.

Det vises til forarbeidene til den tidligere likestillingsloven, der det heter:

«Effektive virkemidler for å fremme mer utradisjonelle valg kan bidra til å bryte ned den sterke kjønnssegregeringen. Dette kan i neste omgang bidra til å dempe lønnsforskjellene mellom kjønnene. Adgangen til positiv særbehandling kan derfor synes å være spesielt interessant som virkemiddel på utdanningsområdet.»

Etter dette slår Ombudet fast at det er et rimelig forhold mellom de likestillingsmessige fordelene Teknologi-camp for jenter har, og de ulempene det har for mannlige elever ikke å bli inkludert i ordningen.