- Det vi så natt til lørdag 14. november var nok et eksempel på den fattige manns krigshandling, mener han.
Nok et svar på vestlige lands inngripen i rekken av land som Irak, Afghanistan, Libya og Syria. Svarene kom ikke i form av bombefly, de kom som granater gjennom restaurantvinduer, selvmordsbomber og kalasjnikovs som avfyres på kloss hold inne på en rockekonsert.
I hjertet av Europa.
Sikret oppmerksomhet
- Men hvorfor Paris, spør mange seg?
- Å angripe hjertet av en europeisk stormakt som Frankrike skaper maksimal oppmerksomhet verden rundt. Sånn sett er Paris det perfekte sted. Går IS løs på Paris er de sikret en helt annen oppmerksomhet enn om de skyter ned et russisk fly eller plasserer bomber i Moskva.
En annen del av forklaringen er at Frankrike er et voldsomt polarisert samfunn der svært mange kjenner på et utenforskap, i følge Chabert.
Professoren ved Institutt for historiske studier ved NTNU har fransk politikk, samfunn, historie og kulturhistorie som spesialfelt. Selv kommer han opprinnelig fra Mosambik, men har studert og bodd i Frankrike i en årrekke.
Lett å rekruttere
Rundt 7,5 prosent av befolkningen i Frankrike er muslimer, hvilket utgjør rundt 4,7 millioner mennesker. Integreringspolitikken har ikke lyktes. De første alvorlige uttrykkene for det kom allerede for ti år siden, da det brøt ut voldsomme opptøyer blant innvandrere i hundrevis av kommuner og forsteder.
Immigranter ligger på bunnen i alle levekårsundersøkelser.
- Landet har 5-6 millioner arbeidsløse, framtidsutsiktene for mange er heller dystre. Dette skaper frustrasjon, sinne, og håpløshet. Det igjen, gjør det lett å rekruttere mennesker som vil gå i denne krigen og utføre handlinger vi nå har sett, mener Chabert.
Integrert – eller ikke integrert?
Så mye som 70 prosent av innsatte i franske fengsler er muslimer. Mange radikaliseres der, og Frankrike er blitt det landet som trolig har avgitt flest fremmedkrigere til konfliktene i Irak og Syria. DN har sitert en rapport fra det franske senatet i vår, som viste at nesten halvparten av rundt 3 000 kjente jihadister som har reist til Midtøsten var franske.
- Landet har en århundrer lang historie, fylt av indre spenninger, konflikter, borgerkriger. Man kan jo heller ikke se bort fra at de som slår seg ned i landet, gjennom generasjoner, adopterer den samme væremåten. Sånn sett, så kan jo opptøyene i 2005 nettopp være et uttrykk for integrasjon. De som kommer til landet, velger konfrontasjonslinjen, sier Chabert.
Ingen kan utpeke syndebukker
Uansett. Det er vokst fram enorme spenninger i landet som har frihet, likhet og brorskap som sitt nasjonale motto. Men professoren mener dette er en krig der man ikke ensidig kan fordele skyld eller peke ut syndebukker for hvor det hele startet.
Det er ikke slik, mener han, at franske myndigheter har sittet passive og sett avgrunnen mellom etniske franskmenn og immigranter vokse.
- Franske myndigheter har virkelig gjort store anstrengelser. Det er brukt enorme beløp for å hindre denne todelingen mellom samfunnene der immigranter flest bor og det franske storsamfunnet. Alt har vært prøvd. Det som skjer er en selvsegregering. Man kan ikke skylde på noen. Det vi ser, er summen av alt – og det ser dessverre ikke videre lyst ut for fortsettelsen. Det er mennesker, mennesker som seg i mellom skaper forskjellene, mener NTNU-professoren.
Sorgen kjennes på begge sider
Fredagens angrep er erklært å være en krigshandling. Hele verden reagerer med sinne og sorg, og Frankrike svarer nå med gjengjeldelse i form av massiv bombing av IS-mål i Syria.
Og professoren viser til at Nato-sjef Jens Stoltenberg har kalt angrepene for onde handlinger, begått av onde mennesker.
- Hva skal vi da kalle bombingen av Libya? Gode handlinger begått av gode mennesker?
Vi kjenner sorg over dem som døde, men vi må huske at det er mennesker, voksne og barn på den andre siden også, sier han.
Og han legger til:
- Mange, i Frankrike og andre steder, spør seg nå ”hvorfor oss?”. Dette spørsmålet kommer, til tross for at alle vet at ”vi” i årevis har bombet ”dem”. Uten medfølelse. Det skjer med fly, det skjer langt vekk, vi ser det ikke. Hva kan man da vente seg? Vi har blandet oss i så mye, så mange andre steder, sier han.
Kolonihistorien mindre viktig
Frankrike har en historie som kolonimakt i Syria, og er særdeles aktive i krigen mot IS i Syria nå. IS har erklært landet som hovedmål, og Paris for «vederstyggeligheten og fordreielsens hovedstad». De kalte også gjerningsmennene for «soldater av kalifatet», ifølge VG.
George Chabert tror ikke kolonihistorien har stor betydning for det som nå skjer. Det ligger nok åpne sår der, men ikke større enn at de kan leges – og til dels er leget, mener han.
Det man oppfatter nå, er angrep på den muslimske verden. Og de som angriper huser et stort antall mennesker, som nå ser en mulighet til å skape seg en ny, verdig identitet som religionens tapre forsvarere.
