Topptungt fra NTNU til Kina

Det er historiske dimensjoner over NTNUs Kinareise. Med et totalt reisefølge på 60 leder Digernes en reise som går til Shanghai, Chongqing og Beijing. Hensikten er å signere samarbeidsavtaler med omkring 15 kinesiske universiteter og utdanningsinstitusjoner.

At nærmere femti vitenskapelig ansatte og et titalls ledere og støttepersonell reiser i samlet følge høres mye ut, medgir rektor.

- Men de fleste fagfolkene i dette følget ville antakelig reist hit, men da i løs orden. Vi får mer effekt ut av å reise på dette viset, mener Digernes.

At han har besluttet å reise med en så topptung delegasjon til Kina, er i tråd med hva redaktøren i The Chronicle of Higher Education betegner som en internasjonal trend: Global nettverksbygging.

LES MER: Den globale universitetsavis

Universiteter og akademiske institusjoner bygger relasjoner med utvalgte søsteruniversiteter verden rundt. Slik bygger man et renommé på verdensarenaen.

Mange nye avtaler

- Vi har vært til stede i Kina en god stund, minner rektoren om.

Det dreier seg om enkelte forskere og mindre grupper som har samarbeid gående. Men nå satses det bredt. Ambisjonen er således å signere avtaler med 16-17 universiteter i blant annet Shanghai og Beijing. Det dreier seg om såkalte MOU’er (Memorandum of Understanding) og Joint Research Centers.

- Det er stor faglig bredde. Energi og miljø, samt materialer, er til stede med stor tyngde. Også medisinere, arkitekter, og samfunnsvitere er representert, forteller Digernes.

Må bygge nettverk

Neste år handler det om India. I år er det Kina som gjelder. Men at forskere og grupper av forskere samarbeider over landegrensene er knapt noe nytt.

- For å oppnå varige relasjoner, må man bygge institusjonelle nettverk. Vi har opplevd det før i Kina – at når personer man har bygget relasjoner med forsvinner eller skiftes ut, må man begynne på nytt, sier Digernes.

Offisiell samarbeidspolitikk

- Kina er et diktatur Hvor stort et problem er det?

- Diktatur er ikke den betegnelsen jeg ville bruke om Kina. Vi samarbeider i mange land med ulike styringsregimer. Vi forholder oss da til offisiell norsk samarbeidspolitikk. Med Kina har vi jo en nasjonal samarbeidsavtale som oppmuntrer til økt samarbeid.

- I faglig samarbeid er jeg ikke kjent med at vi har sett politisk påvirkning som ikke er legitim, i hvert fall når det gjelder de teknologiske fagene. Innen samfunnsfag er mulighetene for at det kan bli en utfordring kanskje større, men heller ikke her har jeg rapporter om at slikt har farget samarbeidet.

Risiko for selvsensur?

- Kina er en gigantnasjon, og kineserne kan velge og vrake hvem de vil ha samarbeid med. Forskere på faglige opphold i Kina kan frykte å ikke få forlenget visumet dersom de gjør eller sier noe som vekker myndighetenes misnøye. Ser du risikoen for selvsensur som ligger her?

- Jeg er ikke kjent med at folk fra NTNU har vært ute for slikt, men jeg har hørt om tilfeller av det. Det er en del av medaljens bakside som følger med å jobbe i et land som Kina. Men slike problemstillinger er ikke særskilte for denne nasjonen. Om vi skulle oppleve slikt, må vi vurdere situasjonen da, sier Digernes.

- Holder NTNU høy nok standard til å kunne inngå samarbeid med disse universitetene?

- På enkelte områder har vi fagmiljø som står seg mot de beste i verden. Vi har lite å skamme oss over i så måte. Slike samarbeidsavtaler er egnet som benchmarking – og setter mål for vår faglige utvikling. Som universitet må vi bli synlig på den internasjonale arena, ellers oppfylelr vi ikke de forventningene som myndighetene har til oss, fastslår rektor Torbjørn Digernes.