Det er forskjellige oppfatninger ved instituttene om hva slags styring som fungerer best på dette nivået. Her forteller tre instituttledere hvordan de endte opp med hver sin modell.
Instituttleder Riina Kiik leder et instituttråd.NTNU
Instituttleder Edd Blekkan leder et instituttstyreNTNU
Instituttleder Karl Vincent Høiseth leder en utvidet ledergruppe.NTNU
Samtlige institutter ved NTNU har brukt dette semesteret på å finne ut hvilken styringsmodell som passer for dem. Noen har avholdt allmøter, andre har arrangert valg. Nå er fasiten klar: Fra årsskiftet vil flertallet av instituttene ha utvidet ledergruppe. Men det er også ganske mange institutter som kan skilte med instituttstyre.
Men et institutt skiller seg ut blant de nesten 50 instituttene ved NTNU: Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap på Dragvoll er det eneste instituttet som foretrekker det tredje alternativet, nemlig instituttråd.
Vil ha gode råd
- Siden NTNU har valgt en styringsmodell hvor myndigheten til et instituttstyre er begrenset, valgte vi et instituttråd i stedet. Vi har også tidligere gode erfaringer med råd, forteller instituttleder Riina Kiik.
Hun beskriver instituttet som et middels stort institutt med til sammen cirka 25 ansatte. Hun ser ikke bort fra at de hadde valgt en annen ordning hvis de hadde vært et av de virkelig store instituttene. Men instituttets størrelse gjør det lett å involvere de ansatte.
- For oss er det viktig å arrangere møter når avgjørende beslutninger skal tas, og å få gode råd fra eksterne og interne representanter.
Støtte fra staben
En gang i måneden arrangerer instituttet stabsmøte, der sentrale saker som budsjett og strategiske saker vil bli diskutert. Ifølge instituttleder Kiik vil både faste vitenskapelig og midlertidig ansatte ha stor innflytelse sjøl om de bare kan gi råd.
- Vi forsøker å involvere de ansatte så godt som mulig. Hvis jeg ønsker å endre på ting, er det viktig å få støtte fra mesteparten av staben, sier hun.
Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap er tilknyttet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Et klart flertall av de andre instituttene ved dette fakultetet har valgt instituttstyrer. To institutter ønsket utvidet ledergruppe.
Vil ha innspill utenfra
Ved Institutt for kjemisk prosessteknologi var instituttstyre den klart foretrukne løsninga. Instituttleder Edd Blekkan forteller at de hadde en demokratisk prosess, der medarbeiderne fikk velge medvirkningsordning. Et stort flertall gikk inn for instituttstyre, i tråd med tilrådinga fra Blekkan.
- Det viktigste argumentet for oss, er at instituttstyret har eksterne representanter. Vi synes det er en fin ordning. De ser oss i kortene og gir oss innspill, sier han.
Tåler å bli nedstemt
Instituttlederen liker også at et instituttstyre har tyngde. Han forventer at når planer, strategier og budsjett er vedtatt av et styre, så vil dette gi beslutningene større gjennomslag.
- Instituttstyrene er det eneste styringsorganet på dette nivået som gir ansatte og studenter medbestemmelse. Er du ikke redd for at du som instituttleder blir nedstemt av styret?
- Blir jeg nedstemt, så må jeg finne meg i det. Da er det nok gode grunner til dette. Det er klokt å ha flere å spille på enn bare seg selv, resonnerer Blekkan.
Han understreker at det er de store og tunge sakene som styret behandler. Det blander seg ikke inn i den daglige drifta.
Også tre andre institutter ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi valgte instituttstyre, mens to valgte utvidet ledergruppe.
Ikke behov for eksterne
Ved Institutt for konstruksjonsteknikk var stemninga klar da medvirkning ble diskutert på et allmøte: Medarbeiderne ønsket seg utvidet ledergruppe. Fram til i sommer har de hatt et instituttråd med to eksterne representanter.
I motsetning til Institutt for kjemisk prosessteknologi så ikke dette instituttet lenger behovet for eksterne styrerepresentanter.
- Fordelen med å ha eksterne er naturligvis å få gode innspill utenfra. I dag har vi et universitetsstyre og et fakultetsstyre som fatter beslutninger. Det er lite igjen å vedta på instituttnivå. I stedet ville vi brukt tid på å informere eksterne representanter om hva som var vedtatt i fakultetsstyret. Det ser jeg ikke helt nytten av, sier instituttleder Karl Vincent Høiseth.
Han forteller også at erfaringene med instituttråd var at det ikke er lett å få eksterne representanter til å stille opp.
Dermed konkluderte instituttet med at utvidet ledergruppe fungerer best for dem. Alle de ti instituttene ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi skal ha denne medvirkningsordningen.
Status
Ved Arkitektur og billedkunst, Det medisinske fakultet og Ingeniørvitenskap og teknologi kommer alle instituttene til å ha utvidet ledergruppe.
Flertallet av instituttene på HF, SVT og NT har valgt instituttstyre.
Vitenskapsmuseet skal ha to seksjonsstyrer, som er sammenlignbart med instituttstyrer.