Tror på Samfunnsuniversitetet

Overfor UA begrunner han dette slik:

- Vi har mange flotte studenter, men de framstår ikke som noen politisk kraft. Studentbevegelsen er tafatt, vi har ingen politisk radikal bevegelse slik man hadde på syttitallet, slår Kjeldstadli fast.

Knut Kjeldstadli er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han kom nylig ut med boka ”Akademisk kapitalisme” hvor han tar et oppgjør med hva han oppfatter som en dreining av Akademia henimot markedet. Auditorium DE2 på Dragvoll var full av humanister og samfunnsvitere som fikk seg forelagt en tipunktsliste over makrotendensen i retning et kommersialisert universitet.

Når undervisning blir en tjeneste

Tendensen er masseutdanning, at mer enn 60 prosent av kullene tar høyere utdanning, fordi dette anses som et fortrinn i internasjonal konkurranse. Siden utdanning koster, søker en å kutte kostnadene ved å rasjonalisere. Nå er undervisning en tjeneste der det finnes grenser for effektivisering; en kan for eksempel ikke veilede flere studenter i et økende tempo. Da er svaret større arbeidsbyrde, ved at forholdstallet lærer/student endres.

Forskning og undervisning skilles fra hverandre. For studentene betyr det større vekt på ren reproduksjon av kunnskap. For det vitenskapelige personalet innebærer det at de ikke lenger uten videre har noen rett til forskning; det avgjør arbeidsgiver.

Universitetsdemokratiet avskaffes

Både utdanning og forskning blir stadig mer styrt av markedet. universitetene selger sine varer på markedet som en hvilken som helst annen bedrift. I økende grad kreves betaling for studier; Storbritannia går i bresjen i Europa. Når utdanning blir en vare, får miljøet preg av kjøp og salg. Studenter anlegger rettssaker for å ha fått dårlig undervisning; studenter som ikke yter, skyves ut, for at institusjonen ikke skal gå ned på internasjonale rankinger. Når det gjelder forskningen kan universiteter gjør eksklusive avtaler med bedrifter, der funn gjøres til bedriftens eiendom – alternativt at universitet selv bedriver butikk.

For å drive disse endringene gjennom må managementmakta styrkes: ansatte og ikke valgte ledere, eksterne styreflertall, svekking av kollegiale organer og fagforeninger og straffetiltak mot kritikere. Universitetsdemokratiet avskaffes.

Dette er akademisk kapitalsime, i følge Kjeldstadlis definisjon: Universitetene blir kunnskapsbedrifter, kunnskap en vare som omsettes etter markedets lover.

Skolepenger

Det er her innføring av skolepenger kommer inn som et effektivt virkemiddel for å gjøre universitetene mer markedstilpassede, mener Kjeldstadli.

- Deler av Høyre støtter innføring av egenbetalt universitetsutdanning. Om Høyre og Fremskrittspartiet får flertall etter stortingsvalget i 2013, er det min spådom at skolepenger blir innført. Jeg tror dette vil bli et politisk stridstema, sier han.

Ingen nostalgiker

Kjeldstadli er kritisk til hva han betegner som markedsuniversitetet, men historieprofessoren er ingen nostalgiker som ønsker seg tilbake til det humboldtske universitet.

- Det er verken ønskelig eller realistisk med et universitet som ikke tar hensyn til markedets behov. Hva vi behøver er det jeg samler i betegnelsen Samfunnsuniversitetet, som responderer på verden omkring, dets ønsker og behov. Et slikt universitet svarer for eksempel på utfordringene som klimakrisen stiller. Det er et universitet som befinner seg et sted mellom markedet og Humboldt.