- Vi trenger NTNUs spisskompetanse

NTNU er en nasjonal premissleverandør og en internasjonal kunnskapsleverandør, sa rektor Gunnar Bovim under immatrikuleringen for NTNU i Trondheim tirsdag.

Utenriksminister Børge Brende sa seg enig i Bovims budskap da UA snakket med ham etter immatrikuleringen.

– NTNU har en internasjonal spisskompetanse som vi behøver, sier Brende.

Straks immatrikuleringen tirsdag formiddag var unnagjort samlet rektor Gunnar Bovim alle prominente gjester til mingling i Rådssalen. Mens gjestene inntok fingermat og drakk Farris i glass med høy stett intervjuet kommunikasjonssjef Christian Fossen og Bovim hverandre og personer man ønsket å løfte fram – deriblant NTNUs yngste student, 15 år gamle Joakim Rørbergshagen, som fortalte litt om studielivet, før han løftet fiolinbuen.

Noe senere intervjuet Bovim en noe eldre, forhenværende NTNU-student, Børge Brende. Med et glimt i øyet poengterte rektoren at dersom utenriksministeren skulle behøve slikt, jobber NTNU kontinuerlig med å utvikle sitt etter- og videreutdanningstilbud.

Utenriksminister Brende takket høflig nei, under henvisning til at han ikke har noen planer om å tape noe valg.

- Uansett har jeg neppe mer å hente som student ved NTNU, sa han.

LES OGSÅ: - Vi skal ikke frykte det fremmede
LES OGSÅ: Tar imot 1400 utenlandske studenter

Det var en utenriksminister i storslag som redegjorde nokså grundig for sin akademiske karriere ved NTNU – han kunne blant annet fortelle at han satt på hybelen og sturte over karakteren på mellomfagsoppgaven i nyere historie, hvor han skrev om sin forgjenger og partifelle, utenriksminister Jon Lyng.

- Jeg kan si såpass at dette ikke var den beste karakteren jeg fikk, sa Brende.

Verden blir mer uforutsigbar

Det var med større alvor han besvarte UAs spørsmål om hvilke bidrag universitetene har å komme med for en utenriksminister

- Verden blir mer uforutsigbar, og behovet for at vår utenrikspolitikk er kunnskapsbasert er større enn noensinne, sier Brende.

- Her er NTNU en viktig bidragsyter. At universitetet har valgt ”kunnskap for en bedre verden” som motto er bra. Innen 2050 er vi kanskje 10 milliarder mennesker på kloden. Dette stiller oss overfor store utfordringer når det gjelder tilgang til rent drikkevann, matproduksjon og mer til. Her er forsking på fornybar energiproduksjon av stor betydning. NTNU er i besittelse av internasjonal spisskompetanse som er avgjørende for å løse disse utfordringene.

Høyrestatsråden benytter anledningen til å snakke opp egen innsats på feltet:

- Regjeringen har fordoblet innsatsen på utdanning i utviklingsland i løpet av de tre siste årene. Dette viser hvor opptatt jeg er av utdanning i internasjonal politikk.

Ytringsfrihet og forskningsfrihet

- Hvor viktig er koplingen mellom respekt for demokrati, menneskeretter og ytringsfrihet og forskernes frihet?

- Forskernes uavhengighet og frihet er helt nødvendig dersom man skal oppnå resultater. Forskerne må tillates å tenke utenfor boksen. Forskningsfrihet er en nødvendig del av et demokrati. Disse verdiene karakteriseres som vestlige, men som jeg sa i talen i dag er disse verdiene universelle.

- Hva med hva som nå skjer i Tyrkia: Etter det mislykkede kuppforsøket slår regimet ned, ikke bare på presse og opposisjon – men også på akademia. Blant annet er samtlige av landets dekaner avsatt. Hvor urolig er du for at begrensninger på akademisk frihet representerer en ny, internasjonal trend?

- Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og jeg mottok nylig et brev fra norske universitetsrektorer om dette, og vi har gitt et svar. Vi deler bekymringen over situasjonen i Tyrkia, og jeg følger situasjonen tett. Jeg forutsetter at alle, også innen akademia, få en rettssikker behandling. Her har vi en grunnleggende bekymring, det er det ingen tvil om.

- I og med Brexit forlater Storbritannia EU. Noen uttrykker bekymring for om internasjonalt forskningssamarbeid skal bli skadelidende. Har de grunn til å være urolige?

- Storbritannia har sagt at de vil bruke god tid før de utløser artikkel 50 og iverksetter utmeldinga. Jeg håper og tror at alle ser seg tjent med et forsknings- og utviklingssamarbeid med Storbritannia også i framtida, og finner løsninger på aktuelle problemstillinger. Dette er utrolig viktig å følge grundig med på. Derfor har vi nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe ledet av DU, hvor samtlige departement er med, for å gjennomgå eventuelle konsekvenser utmeldinga måtte medføre. Men vi kommer ikke i gang med dette arbeidet før Storbritannia selv kommer i gang, og forteller oss hvordan de tenker å gjøre dette.