Regionskamp: Trondheim og ti av omlandskommunene inviterer NTNU til en historisk omdømmekampanje som skal trekke kompetanse til Trøndelag. En tilsvarende kampanje i Bergensregionen har allerede lidd banesår.
Trondheim gir verden nye løsninger. Det finnes unike historier som resten av landet trenger å høre. Det mener kommunene som nå vil bruke mellom 8 og 12 millioner kroner på tidenes omdømmekampanje, sammen med NTNU, Sintef og HiST.
PR-floppen i Bergen
Politikere og næringslivet vil ha med seg kunnskapsmiljøene i en regionskamp mot blant andre Bergen og Vestlandet. Arbeidstittelen er «Vi forandrer verden». Den er valgt fordi den er sann, i følge kommunesamarbeidet Trondheimsregionen.
Bergensregionens tilsvarende kommunesamarbeid for næringsutvikling - «Business Region Bergen» - kommer rett fra en buklanding med et lignende omdømme- og rekrutteringsprosjekt – kalt «Vekstlandet».
Der har prosjektet, drevet frem av kommunene, allerede blåst av 7 millioner kroner på en omdømmekampanje som hadde som mål å rekruttere mer enn 32 000 nye arbeidstakere i løpet av prosjektperioden. Det skal ha endt opp med to, ifølge avisen DN.
Kommunikasjonsbyrået Geelmuyden-Kiese ble betalt 3, 4 millioner kroner for å utvikle konsept og kommunikasjonsplattformen, som blant annet ved hjelp av sosiale medier skulle fungere som rekrutterings- og arbeidskontor. På nettverket Linkedin skulle teknohungrige bedrifter kunne velge og vrake blant tusenvis av CV-er. Kampanjen floppet stort.
I mangel på målbare resultater og ukontrollert pengebruk, ble etter hvert nødbremsen satt på. Nå blir planene omkalfatret. Ny leder er ansatt og pengebruken reduseres betydelig.
Skal ikke skje i Trondheim
I følge daglig leder Jon Hoem har Trondheimsregionen lært av erfaringene fra Bergen.
- Det er ikke Gud og hvermann vi henvender oss til, sier Hoem.
- Det er mange som mener at kampanjen i Bergen ikke var spisset nok. Den gikk for bredt ut. Vi skal spisse direkte mot kunnskapstunge arbeidsplasser.
I utgangspunktet er det mange likheter mellom kampanjene. Initiativet kommer fra samme typer eiere, målet er å tiltrekke seg topp arbeidskraft, og oppskriften er å få ut et budskap om regionens fortrinn. Olje- og gassindustrien nevnes spesielt av Trondheimsregionens eiere som en kritisk industri hva gjelder tilgang til kompetanse. Det samme gjelder Vestlandet. Bergen hevder å ha verdensledende kompetanse på en rekke felt, Trondheim vil forandre verden gjennom unik kompetanse og teknologi.
Trønderprosjektet skal etter planen starte til neste år og gå over tre år. Det har en økonomisk ramme på mellom 8 og 12 millioner kroner, avhengig av hvor mye partnerne er villige til å spytte inn.
Historier skal selge Trøndelag
- Det er bestandig en utfordring å få dette til å virke, men vi mener vi har tydeligere historier å fortelle, sier Hoem.
Nyhetshistorier skal nemlig være et sentralt virkemiddel for at folk skal få øynene opp for hvordan Trøndelag forandrer verden. Det finnes mange historier om oppfinnelser og nyskapinger med opphav i Trondheimsmiljøene som fremdeles er underkommunisert. Men dette skal ikke være glansbilder, selvskryt eller «Norge i miniatyr», lover Trondheimsregionen.
Hoem ser for seg at primært kommunikasjonsavdelingene ved kunnskapsinstitusjonene leter fram og formulerer historiene. Hoem ser for seg en løpende nyhetsdekning og en form for redaksjon.
- Regioner har ofte laget kampanjer av typen ‘se hvor flott det er hos oss’. Det skal vi bare delvis gjøre. Vi skal dekke ting som springer ut av forskningen.
Det er NTNU, HiSTog Sintef som sitter på historiene og som er regionens største fortrinn. Derfor er disse viktige å få med i kampanjen, mener Trondheimsregionen.
Planleggingen er helt i startfasen. Forskningsvirksomhetenes bidrag i form av penger og mannskap, er ikke bestemt. Forslagene ble presentert for kunnskapsinstitusjonene i et møte hos ordføreren i Trondheim for en tid tilbake.
- Tilbakemeldingene var at NTNU er interessert i et slikt samarbeid, sier Hoem.
Prorektor for nyskaping, Johan Hustad, var tilstede på presentasjonen av prosjektet på rådhuset i Trondheim. Han er på doktordisputas i Finland, og har ikke vært tilgjengelig for å svare på spørsmål fra UA.
Ingeniørmangelen
Kompetansemangelen i næringslivet i årene fremover, spesielt for ingeniører, er opplest og vedtatt. Imidlertid spår en framskriving fra Statistisk sentralbyrå at det i 2030 kan bli flere ingeniører enn rene ingeniørstillinger. Gjennomføringen innenfor ingeniørutdanningen ser ut til å ha blitt bedre. SSB tror også på økt arbeidsinnvandring av høyt utdannet arbeidskraft.
Utdanningstilbudet innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag øker mer enn etterspørselen, tror SSB. Høyere utdanning vil bli en enda bedre investering enn i dag, mens det vil bli ytterligere vanskelig for de lavt utdannede å få seg arbeid i Norge.
