Peter M. Haugan har sittet som representant for de vitenskapelig ansatte i styret ved UiB. Haugan tok tatt over roret ved Nansensenteret ved nyttår, og fratrer derfor som styrerepresentant.
– For min egen del beklager jeg alle de spennende tingene jeg ikke får være med på i styresammenheng. Men da jeg ble spurt om jeg ville vurdere direktørstillingen ved Nansensenteret, kunne jeg ikke si nei og heller prioritere vervet i universitetsstyret, sier Haugan.
Oppgjør med maktfordelingen
I et leserinnlegg i På Høyden i dag tar Peter Haugan et oppgjør med maktfordelingen ved universitetet. Han stiller spørsmål ved om ledelsesmodellen som UiB bruker i dag er tjenelig, og problematiserer at rektorrollen også innebærer funksjonen som styreleder. ”I normalordningen som i dag praktiseres ved UiB er rektor både styreleder og ansvarlig for den daglige drift. Det gir en voldsom maktkonsentrasjon hos en person.”, skriver han.
– Slik det er i dag er styresakene forberedt av universitetsdirektør og styreleder. Hvis man da som styrerepresentant vil gjøre vesentlige endringer i sakene vil det kunne oppfattes som en mistillit mot styreleder, og det ville være en meget alvorlig sak. For styremedlemmer kan det oppleves som en problematisk situasjon å være i, sier Haugan.
– Når styreleder vet dette kan det være fristende å presse litt mer på i viktige saker, legger han til.
– Opplever du at det har skjedd?
– Jeg har ikke lyst til å begynne å diskutere om det har skjedd i enkeltsaker eller ikke. Det må være en prinsippdiskusjon om rollen og ikke en diskusjon av utøvelsen av rollen i det konkrete tidsrommet, sier Haugan.
Etterlyser ledelsesdebatt
Som representant i universitetets øverste organ har Haugan etterlyst en debatt rundt ledelsesformene ved universitetet. Han har uttrykt ønske om at de ulike alternativene skal avklares i god tid før neste rektorvalgkamp starter. Foreløpig er det ikke lagt frem en slik sak for styret. Det er Haugan kritisk til.
– Avklaringen bør komme i god tid før det blir en persondiskusjon om kandidater til rektorvalget, slik at man ikke blander sammen prinsippdiskusjon og persondiskusjon. Det kan lett skje hvis de to debattene kommer på samme tid, sier Haugan.
Grønmo: - Valgt rektor best
– Generelt vil jeg understreke at jeg er for at vi skal ha en offentlig debatt om universitetets fremtid. Her dreier det seg om synspunkter fra en som på flere punkter står for en helt annen linje enn den det sittende rektoratet er valgt på, og det er en diskusjon jeg gjerne tar, sier rektor Sigmund Grønmo.
Han er ikke enig i kritikken om at ledelsesmodellen konsentrerer for mye makt.
– Kritikken mot ledelsesmodellen bygger på to innbyrdes motstridende argument; på den ene siden sier han at valgte rektorer er svakere fordi de ikke vil gå inn i prioriteringer. På den andre siden sier han at en valgt leder som også er styreleder, er i en posisjon med sterk maktkonsentrasjon. Det er argumenter som ikke går i hop og det er tankevekkende, sier Grønmo.
Avviser mistillitsargument
Peter Haugan argumenterer i sitt leserinnlegg for at den alternative ledelsesmodellen ved norske universitet, nemlig ansatt rektor med ekstern styreleder, er den beste løsningen. I dag er NTNU i Trondheim det eneste universitetet som ledes etter denne modellen. Ved de resterende har rektor også funksjonen som styreleder. ”Det gir en voldsom maktkonsentrasjon hos en person.” skriver Haugan.
Grønmo er tydelig på at han ikke ønsker å endre modell for UiB. Han viser til at det sittende rektoratet i valgprogrammet gikk inn for å videreføre valgt ordning, som han betegner som en ”hovedmodell nasjonalt”.
– Jeg konstaterer at Peter Haugan går inn for ansatt rektor, og det er ”fair enough”. Men den valgte ordningen mener vi har mange fordeler. I mange saker bidrar rektor som styreleder aktivt til å oppsummere ulike synspunkter i styret, og forsøker å jenke det sammen til et omforent vedtak. Det mener jeg er en viktig rolle som rektor har, sier Gørnmo.
– Oppfatter du det som mistillit dersom styremedlemmer ønsker vedtaksteksten i en sak vesentlig endret, slik Haugan antyder?
– Overhode ikke! Saken er den at det er universitetsdirektør som står fritt til å fremme de forslagene som legges frem, riktignok etter samråd med rektor. Hvis det er uenighet mellom rektor og universitetsdirektør i sakene, skal det fremkomme i styrepapirene. I mange saker har rektor under styremøtene fremmet tilleggsforslag og alternative vedtaksforslag, som har sammenfattet diskusjonen i styret på en måte som har bidratt til det endelige vedtaket, påpeker Grønmo.
– Skjønner du hvorfor styremedlemmer kan oppfatte forholdene slik?
– Jeg tar til etterretning det Haugan sier, men det er svært mange fordeler med den ordningen vi har og samlet sett er de langt viktigere enn det han oppfatter som problematiske sider. Ledelsesmodellene skal drøftes nærmere i år, men generelt er det bred oppslutning om ordningen med valgt rektor ved UiB, poengterer Grønmo.
Prioriterer kvalitet
Sigmund Grønmo står fast ved at ledelsen vil prioritere de forskningsmiljøene som gjør det bra i søknadsprosesser og får gode evalueringer, istedenfor å peke ut nye tematiske områder.
– Det er ikke sant at vi ikke gjør prioriteringer, men vi har nå omdefinert grunnlaget for prioriteringene; vi har sagt at vi nettopp skal prioritere de områdene som viser seg å være de beste. Det mener jeg er det viktigste gunnlaget for prioritering et universitet skal ha, og det er viktigere enn å velge ut spesielle nye tema, understreker rektor.
Han mener at vekten på kvalitet er hovedforklaringen til at universitetet har gått frem på de internasjonale rankingene de senere årene.
– Jeg vil også understreke at dette prinsippet for prioritering er hovedgrepet som universitetet har gjort i sin nye strategiske plan, som ble enstemmig vedtatt i universitetsstyret – også med Haugan tilstede.
