Politikerdebatt om utdanning

Vil ha gode pedagoger

En godt besøkt storsal i Samfundet overvar en partidebatt uten svært klare skillelinjer. Utdanner man for mange studenter, utdanner man innen de riktige fagene, utdanner man godt nok? Men alle var enig om at den gode læreren er absolutt nødvendig.

Publisert Sist oppdatert




Storsalen, onsdag kveld: Førti prosent av humanistene går rett ut i arbeidsledighet, mens nitti prosent av siv.ing.studenter har jobbtilbud før endt utdannelse. - Utdanner vi for mange til arbeidsledighet, var spørsmålet Samfundet og Tekna stilte de politiske partiene.

Der stilte Tord Lien fra FrP, Madeleine Mittet fra SV, Yngve Brox fra Høyre, Ina Roll Spinnanger fra Venstre, Audun Otterstad fra AP, Ester K. Hasle fra SP, Espen Agøy Hegge fra KrF. og Harald A. Nissen fra De Grønne. Eldrid Borgan fra Schödingers katt var ordstyrer.

Hvordan gjør man det?

Utdanner universitetene studenter til arbeidsledighet, var Teknas hovedspørsmål til partiene som stiller til valg. Ganske raskt skiftet debatten fokus, og gikk over til å handle om kvalitet. Hvordan får man de beste studentene, spurte man seg. Svar: Ved å utdanne bedre lærere. Dette var panelet skjønt enig om. Hvordan gjør man så det – og hvem har vært best til det? Der endte enigheten.

I pakt med den ungdommelige tonen i salen, var politikerne på fornavn med hverandre og tilhørerne. Først fikk de et minutt hver til å fortelle hvorfor teknologistudentene skal stemme på akkurat deres parti.

Audun: - Vi skal sørge for en mer rettferdig fordeling av høyskolemidlene. Vi skal 3 000 nye studentboliger hvert år.

Ina: - At så mange tar høyere utdanning mener vi i Venstre er en bra ting. 11 000 flere lærere innen 2020.

Tord: - Kort sikt: Vi må gjenreise heltidsstudenten. Vi må utdanne flere lærere og sykepleiere.

Harald: - Mange humanister går ut i arbeidsledighet. Men hvor lenge går man uten arbeid før man kan kalles arbeidsløs? Vi må utdanne flere innen bærekraftig industri.

Espen: - Vi må satse mer på internasjonalisering. Flere må ta deler av utdanninga i utlandet. Flere studenter må få ta gradert sykemelding.

Esther: - Vi må heve grunnbevilgningen for høgskoler og universitet.

Madeleine: - Lik rett til utdanning for alle er fortsatt viktig. Næringslivet må ta del i hva det skal forskes på.

Yngve: - Vi vil ha bort hvileskjæret i høyere utdanning. FoU opp på 3 prosent innen 2020.



Hvem er best?

Så kom en gammel traver: Hvem har vært best i klassen, regjering eller opposisjon? Tord refset de rødgrønnes utdanningspolitikk gjennom sine åtte år. Audun benyttet anledningen til å sparke Tord på skinnleggen: - Vi har tredobla satsinga på høyere utdanning i den tida vi har vært ved makta. Det kaller du hvileskjær?

Espen slo tilbake ved å gjøre oppmerksom på at det faktisk var SV ved Øystein Djupedal som anvendte begrepet «hvileskjær.»



Hva hjelper?

Yngve fikk inn en treffer da han sa at det er ikke for mange som tar høyere utdanning i Norge, men det er for mange som faller fra.

Ina: Det hjelper ikke å bevilge mer penger til flere studieplasser innen ingeniørfag om det ikke fins interesserte, og interessante, studenter. Da er det et problem om mattelærerne selv bare har 3 i matte.

Ynge høstet latter da han la til: Det hjelper ikke om det eneste kravet for å komme inn på lærerutdanninga er at du har puls.

Harald turte å snakke arrangørene fra Tekna midt i mot da han sa at vel er det viktig med flere teknologer, men det alene hjelper ikke: I dagens komplekse samfunn behøver man også samfunnsvitere og humaniora. Han høstet ingen applaus.



Kjøp en nobelprisvinner

Hva skal til for å heve kvaliteten på norske universiteter? Her sprikte svarene en del. Men alle har fått med seg at det fins ingen norske universiteter blant verdens 200 beste.

Tord: - Universitetene har fått mer penger under de rødgrønne, og det er bra. Men de har også fått tilført flere oppgaver, slik at handlingsrommet totalt er svekket.

Ester foreslo på sin side som et av tiltakene for å dytte norske universiteter opp på rankingene, å kjøpe seg en nobelprisvinner eller to. Der høstet hun både latter og applaus.

Harald: - Jeg deler ikke premissene for spørsmålet. De nordiske samfunnene er dominert av en overordnet likhetskultur, vi har ingen elitekultur som bereder grunnen for topprestasjoner på disse rankingene.

Yngve, igjen, til Ester: - Jeg skjønner at SP er glad i distriktene. Men Universitetet i Gloppen høres ikke bra ut. Spissing må til.



Så ble samtlige partier utfordret på hvor mye de ville bevilge i studiestipend. Også her var MDG alene om å rubbe salen mothårs, ved å si at det er meningsløst av politikerne å sitte her og love mer og mer penger. Så sa Harald takk, og la ned mikrofonen.





Kjapp pekefinger. Tord Lien (FrP) lekser opp, Harald A Nissen (MDG) og Espen Hegge (KrF) lytter, noe skeptisk.