Fra oppsigelser til amerikansk rekruttering: – Det tar seg ikke ut

På grunn av den spente situasjonen for amerikanske forskere i USA, har flere den siste tiden tatt til orde for at norske universiteter bør forsøke å rekruttere forskerne til Norge.

Tidligere i år annonserte regjeringen en ny ordning for å få internasjonale toppforskere til Norge, noe regjeringen setter av 100 millioner til.

På onsdagens styremøte ved NTNU ble det stilt spørsmål til rektor om hvor stort handlingsrom NTNU har på lønn når det gjelder å tiltrekke seg amerikanske toppforskere. 

Rektor Tor Grande maner på sin side til forsiktighet i diskusjonen.

- Norske verdier er attraktive

- Som jeg har forstått det, så har en gjennomsnittlig professor på et greit universitet i USA cirka 1,5 millioner i lønn, mens de større stjerneforskerene har 3 millioner og over i årslønn. Hva slags spillerom har vi på å kunne tilby enkelt vi har lyst på?

Det var spørsmålet styrerepresentant Bjørn Skallerund kom med etter en redegjørelse av situasjonen i USA på onsdagens styremøte.

Tor Grande presiserte raskt at man også nå må forholde seg til kvalifikasjonsprinsippet. 

- Hvis vi skal tiltrekke oss talenter utenfra Norges grenser så tror jeg også det er noen verdier som gjør oss attraktive, forklarte han.

Grande var tydelig på at man ikke skal begynne å differensiere lønn ut ifra hvor folk kommer ifra.

- Jeg har prøvd å mane til forsiktighet rundt denne diskusjonen. Vi brukte ordet oppsigelse i fjor, og så skal vi plutselig glemme hvilken situasjon vi står i for å rekruttere folk utenfra. Det tar seg faktisk ikke ut, konkluderte NTNU-rektoren.

Forstår fokuset

I etterkant av styremøtet utdyper Grande utspillet til Universitetsavisa:

- Gitt den politiske utviklingen i USA så skjønner jeg at fokuset i offentligheten blir slik. Vi har også ønsket den nye rekrutteringsordningen fra regjeringen velkommen.

Samtidig presiserer Grande at regjeringens nylig annonserte ordning først settes i gang til neste år, og at midlene skal deles på mange universiteter og høgskoler.

- Som jeg påpekte i styret i går så er NTNU i likhet med hele UH-sektoren for tiden preget av økonomiske nedskjæringer. Dette begrenser vår mulighet for å rekruttere internasjonale toppforskere på kort varsel.

Gir feil signaler

 Å prioritere noe slikt hadde gitt feil signaler ifølge rektoren.

- Når vi på den ene siden har slanket den vitenskapelige staben med over 200 stillinger de siste fire månedene, så vil det gi feil signaler om vi åpner en fast track for å rekruttere amerikanske forskere, selv om de står i en vanskelig politisk situasjon, poengterer han.

Han presiserer at NTNU ikke vil rekruttere andre enn det bemanningsplanene legger til rette for.

- Når vi rekrutterer skal fokuset være på å rekruttere de beste forskerne, uansett nasjonalitet. Det å øremerke midler til rekruttering av amerikanske forskere er uaktuelt for NTNU, presiserer NTNU-rektoren.

Viktig å videreføre samarbeid

Samtidig har han sansen for det store engasjementet statsråd Sigrun Aasland har hatt for akademia i USA.

Grande tror det er viktig å tenke i et langtidsperspektiv.

-  Det er viktig å verne om samarbeidet vi har for å unngå skadevirkninger på lang sikt. Amerikanske forskere er viktige samarbeidspartnere for Norge som forskningsnasjon. Ved NTNU finnes det allerede et betydelig samarbeid, og det er viktig å videreføre dette, sier han.

Samtidig trekker han fram at det også finnes forskere fra andre land enn USA som har behov for solidaritet og en trygg havn.

- Den akademiske friheten er under stort press mange steder i verden, ikke bare i USA. Verken de nasjonale midlene, eller EUs Choose Europe for Science initiativ, har som primært mål å rekruttere fra spesielle land, som USA, men heller forskere med andre kompetanser og et annet erfaringsgrunnlag, bl.a. knyttet til koblingen mellom forskning, innovasjon og konkurransekraft, forklarer Grande.