1 av 2 studieprogram under sperregrensen

I regjeringas tildelingsbrev for 2014 formanes universiteter og høgskoler om at å opprettholde studieprogram der antall studenter havner under 20 bør unngås.

«Fra og med 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger ved å erstatte tidligere aktivitetskrav med kandidatmåltall… Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmål settes derfor til 20.»

Slå sammen, samle eller stryke

Tildelingsbrevet er KDs årlige styringsdokument til institusjonen. Nå står det i klartekst at studieprogram som faller under sperregrensen, risikerer å bli slått sammen med andre fag. Et annet alternativ er at all undervisning samles ved ett lærested i landet. Et tredje er at programmet simpelthen legges ned.

NSDs database for høyere utdanning definerer et studieprogram som "en studieenhet som består av en samling emner og som tilbys studenter å søke på og kan tas opp til."

Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.

- Ingen absolutt grense

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser ikke noe ekstraordinært i å tenke på et tall. Det er ikke noe nytt at man tallfester ønsket nedre grense for hvor mange studenter et studieprogram bør ha, poengterer statsråden.

- Tallet var tidligere 15. Nå har vi satt det til 20. Dette er ingen absolutt grense – man kan godt tenke seg fag hvor det vanskelig lar seg gjøre å samle flere studenter. Dette får man ta stilling til i hvert enkelt tilfelle, sier Røe Isaksen.

Dette handler til syvende og sist om kvalitet.

- Størrelse på studentgruppe er en av indikatorene på høy kvalitet. Så når man har studieprogram som ikke makter å samle flere studenter over tid, bør de ansvarlige overveie tiltak for å få opp tallet, oppfordrer han.

- Smurt for tynt

Slike tiltak kan være å slå sammen flere program med ulike faglige innretninger ved lærestedet. Alternativt kan ett universitet eller høgskole får nasjonalt ansvar for spesifikke studieprogram.

- I dag er mange tilbud spredt for tynt utover. Regjeringen har sagt at vi ønsker større grad av spesialisering lærestedene imellom, sier Røe Isaksen.

- Betyr dette at mange fagansvarlige ved små program nå har grunn til å tenke seg ekstra godt om?

- Det betyr at regjeringen har sendt sterkt signal til universiteter og høgskoler om at de må se nærmere på fag med få studenter, svarer kunnskapsministeren.

NTNU: 53 prosent under streken

Om Røe Isaksen skal tas på ordet, ligger mer enn halvparten av fagene ved NTNU utsatt til. En oversikt Studieavdelingen har utarbeidet for UA viser nemlig at 112 av 210 studieprogram 20 eller færre studenter (se faktaboks).

En nærmere gjennomgang viser at det særlig er de toårige mastergradene som er belemret med mange små studieprogram, med henholdsvis 77 og 87 (internasjonal master) prosent. Deretter kommer årsstudier med 35 prosent, og bachelorgradene med 22 prosent.

Av NTNUs 25 femårige mastergradsløp er det bare ett program som havner under streken.

Prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad, opplyser at fakultetene har frist til første april med å melde tilbake hvordan situasjonen er på feltet.

Når oppryddingen kommer i gang, er det ventet at programmene med lavest oppslutning ligger dårligst an. Rektor Gunnar Bovim har tidligere varslet at det blinker et gult lys for studieprogram med færre enn 20 studenter og et rødt et for dem med 10 eller færre studenter. I første omgang skal NTNU se med kritisk blikk på sistnevnte kategori.

Bovim sier til UA at det finnes gode begrunnelser for å beholde små fag, men da må disse opp på bordet.