IME-fakultetet ved NTNU bruker 1,8 millioner kroner i året for å lokke kvinner til mannsdominerte fag, men det er langt igjen til målet. I dag på Kvinnedagen kommer 100 jenter fra avgangsklasser i videregående skole til elektronikk- og kybernetikkdagene.
Surfer. - Vi kan ikke endre bølgens gang, men vi kan velge hvor i den vi vil være, sier Nina Kotte.
Diskret. Ragnar Hergum vil la godt voksne menn spille andrefiolin når jentene kommer på NTNU-besøk.
Arrangementet som startet i går ettermiddag, er et ledd i rekrutteringen til siv.ing-studiene, som sliter med lav jenteandel – som de alltid har gjort. Men det er blitt noe bedre de senere årene, i følge Ragnar Hergum, leder ved Institutt for elektronikk og tleekommunikasjon. Han tror dette arrangementet, som nå går av stabelen for fjerde år på rad, har en del av æren for det. Likevel:
- Vi kommer oss ikke over kritisk masse, sier han.
- Som er?
- Vi bør absolutt over 10 prosent. Det blir lett sånn at når ei jente slutter, følger flere med.
Jenter overser studietilbudene
Søknadsfristen for høyere utdanning går ut 15. april, og det er ikke tilfeldig at dette arrangementet kommer nå.
- Det er et problem at mange jenter blar forbi våre studietilbud. Gjennom å legge et slikt arrangement tett inntil fristens utløp, håper vi å få en del av dem til å sette oss på toppen av lista, sier Hergum.
Gårsdgaen var lagt opp som en sosial bli-kjent-med dag, hvor jentene blant annet fikk møte kvinnelige studenter under utdanning. Det var quiz, møte med linjeforening, og middag. Og om kvelden gikk alle på Samfundet. Hergums plan var at han selv og andre, godt voksne fagmenn holdt seg i bakgrunnen.
- Dere viser smørsida nå?
- Det er klart, vi ønsker å legge forholdene til rette slik at jentene knytter kontakter med hverandre og med oss.
1,8 mill. i året
Dagen i dag går med til en faglig omvisning. Ved siden av Hergum har førsteamanuensis Bojana Gajic ansvaret for dette arrangementet. På spørsmål om hvordan han tror det ville gått uten dette tiltaket, svarer Hergum slik:
- Vi ville risikert at flere av de aktuelle linjene hadde endt som rene guttelinjer.
IME-fakultetet bruker samlet omkring 1,8 millioner kroner årlig på ulike tiltak rettet mot å få opp kvinneandelen på siv.ingstudiene. Det begynte med satsingen på Jenter og data, som startet opp i 1997. Jentedagen arrangeres i slutten av juli hvert år. Alle jentene som får tilbud om studieplass inviteres til Trondheim til en drømmedag, der de får møte fremtidige medstudenter, får informasjon om studiene, NTNU og Trondheim som studieby. I tillegg kommer brosjyrer, krus, seminarer og trivselstiltak.
Jenter til IME
I år tilkommer dessuten satsingen ”Jenter til IME.” Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk rommer mange av de fagene som sliter med lav kvinneandel.
Nina Kotte er prosjektleder for Jenter og data, samt for Jenter for IME. Skotte maner til en viss edruelighet med hensyn til effekten av slike rekrutteringstiltak.
- Jeg har hatt anledning til å sammenlikne oss med Carnegie Mellon i Pittsburgh, USA. Dette universitetet er et av de ledende på blant annet IKT. De har også et omfattende jenter-og-data prosjekt som de kaller ”WOMEN@SCS” som vi kan sammenlikne oss med, forteller hun.
Går i bølger
De to universitetene startet med jenter-og-data tiltak omtrent samtidig. Når NTNU sammenholder sine søkerdata med Carnegie Mellon, viser kurvene samme tendens: De første årene en svært positiv utvikling, fram mot den såkalte dotcom-krasjet i 2002, hvor søknaden til disse fagene sank kraftig, men hvor jenteandelen sank enda mer. Etter en konsolideringsfase har søknadstallene begynt å stige igjen i de senere år.
- Konklusjonen å trekke av dette er at slike kvinnerekrutterende tiltak neppe makter å snu en internasjonal trend – men at vi kan påvirke hvorvidt vi skal ligge i overkant eller langt nede i disse bølgene, sier Kotte.
NTNU rådgir andre
Hun forteller at andre utdanningsinstitusjoner har kommet til NTNU for å få råd og vink om hvordan man lokker jentene til seg.
- Universitetet i Århus henvendte seg til oss for et par-tre år siden, da hadde de bare ei jente i første klasse. Nå har det bedret seg.
Kvinnesøkningen til siv.ing-studiet har økt med 75 prosent siden 2005, kan Kotte fortelle.
- Deltakerne på Jentedagen om sommeren er blitt spurt om NTNUs satsing på flere jenter til teknologi- og realfagsstudiene påvirket deres valg av utdanning. De fleste svarte ja på spørsmålet.
Langt til mål
- Hva er målet ditt?
- Det må være at vi gjør oss selv overflødige.
- Hva skal til for at det skjer?
- Om alle fag har en 60-40 kjønnsbalanse er vi definitivt i mål. Men det er langt igjen.
- Hva skal til for at dere spretter den første sjampanjeflaska?
- Når alle fag ved IME-fakultetet minst 20 prosent kvinner. Da blir det fest. Men det blir nok en stund til.
